Fellesforbundet har forgjeves prøvd å få arbeidsgiverne i Norsk Industri med på en avtale om å rydde opp i sosial dumping på skipsverftene. LO har derfor krevd allmenngjøring av deler av verkstedoverenskomsten. Dette skal Tariffnemnda ta stilling til onsdag.
Fellesforbundets leder Arve Bakke regner med at fagbevegelsen får medhold.
– Ut fra kriteriene i loven kan ikke Tariffnemnda gjøre annet enn å innføre verkstedoverenskomstens satser som minstelønn ved verftene. Vi har en grundigere dokumentasjon på underbetaling av utenlandsk arbeidskraft nå enn da vi fikk allmenngjøring ved de store petrokjemianleggene, sier Bakke til Klassekampen.
Motparten i Norsk Industri kommer til Tariffnemnda med en helt annen virkelighetsoppfatning, og mener å ha en god sak.
– Vi har innvendinger mot mye av Fellesforbundets materiale, og kommer med en solid tilleggsdokumentasjon som vi nå innhenter hos bedriftene. Vårt syn er at allmenngjøring av overenskomsten vil bli for dyr for bedriftene. Her dreier det seg ikke bare om lønn, men om store ekstra kostnader ved å bruke utenlandsk arbeidskraft, sier arbeidslivsdirektør Tore Sellæg i Norsk Industri.

Fulle ordrebøker

Det er gyldne tider i verftsindustrien når Tariffnemnda skal ta stilling til en viktig prinsippsak om sosial dumping.
Verftene har ifølge NTB ordrereserver for 66 milliarder kroner, og det fraktes inn store grupper arbeidere for å få jobbene gjort. Det er særlig stor arbeidskraftimport fra Polen, Latvia og Romania.
Fellesforbundet hevder å kunne dokumentere at innleide fag- og spesialarbeidere lønnes fra rundt 70 kroner timen og oppover ved verftene. Dette er drøyt halvparten av minstelønnssatsene i verkstedoverenskomsten, inkludert bortetillegg for arbeid utenfor egen bedrift.
– Lønningene til de utenlandske arbeiderne har økt vesentlig siden Fellesforbundet la fram sine tall. Det er nå stor konkurranse også om denne arbeidskraften. Vi bruker ikke utenlandsk arbeidskraft for å spare penger, men fordi det er for lite tilgjengelig arbeidskraft i Norge. Den utenlandske arbeidskraften blir samlet sett vel så dyr, sier Sellæg.

– Uakseptabelt

Arve Bakke mener det er uakseptabelt når verftsindustrien bruker økonomiske argumenter mot å betale norsk tarifflønn til innleid arbeidskraft.
– Hvis bedriftene ikke klarer å utføre oppdragene basert på norsk kostnadsnivå, har de påtatt seg for mange jobber. Vi godtar ikke at arbeidere skal lønnes forskjellig ut fra hva slags adresse de har. Det er irrelevant at lønnsnivået er lavere i deres hjemland. Loven om allmenngjøring ble innført for å kunne gripe inn mot den slags diskriminering. Det foregår uomtvistelig sosial dumping, selv om arbeidsgiverne ikke vil innrømme det, sier han.
Bakke beklager at det er nødvendig å gå til Tariffnemnda.
– Helst ville vi hatt en avtale, slik at det ble unødvendig å bruke lovverket. Det har vi jobbet for i årevis. Når saken havner i Tariffnemnda, bør Norsk Industri gå i seg sjøl og tenke over konsekvensene.

Markeringssak?

Bakke har selv sin bakgrunn som verftsarbeider i Ulsteinvik, og i skipsbyggingsindustrien blir det skumlet om at han kjører denne saken hardt for å markere seg.
– Jeg har ikke noe imot å bli assosiert med kravet om allmenngjøring av tariffavtaler. Men denne saken har vi selvsagt jobbet med lenge før jeg ble forbundsleder i høst, sier han.
Arbeidsgiverne mener det er en rekke grunner til at innleid arbeidskraft bør betales lavere enn norske fagarbeidere.
– Det er store tilleggskostnader ved å ha utenlandske ansatte. I tillegg til transport og innkvartering kommer opplæring, spesielle miljø- og sikkerhetstiltak og dårligere produktivitet på grunn av språkproblemer og mindre selvstendighet i arbeidet, sier Sellæg.
Fellesforbundet krever ifølge medlemsbladet Magasinet at følgende bestemmelser i Verkstedoverenskomsten blir allmenngjort:
*Lønnssatsene for fagarbeidere, spesial- og hjelpearbeidere.
*Arbeidstid (både ordinær og ved skiftarbeid)
*Overtids- og skifttillegg.
*Arbeidstøy.
*Arbeid utenfor egen bedrift (reise, opphold, kost og losji, og 20 prosent tillegg for arbeid utenfor bedriften).
Deler av verkstedoverenskomsten er allmenngjort for de petrokjemiske landanleggene Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamna (Ormen Lange) og Sture.