Lørdag 24. november skal Erling Borgen være møteleder ved en demonstrasjon ved Stortinget, der hovedkravet er å hente de norske soldatene hjem fra Afghanistan.
– Fredspartiet SV skulle vært en drivende kraft i et slikt arrangement. I stedet må vi demonstrere mot et regjeringsvedtak som SV gir sin støtte til. Det ville vært ryddigere og mer realt om SV hadde tatt dissens i regjeringen mot å sende flere soldater til Afghanistan, i stedet for å prate seg vekk fra vedtaket med utenomsnakk, sier Borgen til Klassekampen.
Den markerte dokumentarjournalisten og tidligere NRK-medarbeideren var i unge år journalist i det daværende Sosialistisk Folkepartis avis Orientering, og har alltid hørt til på venstresida. Han sier han ikke er medlem av SV, men har stemt på partiet mange ganger.

Vondt å se

– Mitt syn deles utvilsomt av svært mange i SV, og også blant folk med andre partipolitiske syn. Det er bare å se på de siste meningsmålingene. Det er vondt å se ellers fornuftige SV-politikere prøve å bortforklare Norges støtte til angrepskrigen ved å snakke om «operasjoner» og «stabilisering», slik forsvarspolitisk talsmann Bjørn Jacobsen og andre gjør.
Borgen mener en dissens ville markert SVs reelle standpunkt i saken, uten at det hadde vært nødvendig å bryte regjeringssamarbeidet.
– SV har ikke flertall i Stortinget eller regjeringen, men noen saker er så viktige at en er nødt til å stå fast på det en faktisk mener. Det er åpenbart at SV-erne som forsvarer vedtaket, ikke egentlig har noen tro på fornuften i det. Jeg tror at en politiker som Hallgeir Langeland i dette spørsmålet har stor støtte i sitt eget parti, selv om han nå er den eneste i stortingsgruppa som sier klart ifra. I tillegg har folk som Ivar Johansen og Kirsti Bergstø stått fram som solide forsvarere av det SV skal stå for.

Tåles ikke

Borgen tror at Afghanistan-krigen kan føre til en ytterligere svekkelse av SVs oppslutning.
– SV nærmer seg sperregrensa, og det er ikke noe rart. Jeg er vokst opp i den samme politiske tradisjonen som SV er tuftet på, med solidaritet, fred og idealisme som bærende prinsipper. I SF het det at innenrikspolitikken forteller hvordan vi skal leve, mens utenrikspolitikken avgjør OM vi skal leve. Dette er grunnleggende for partiet, og SV tåler ikke en slik svikt i sitt omdømme som fredsparti som det som nå skjer.
– SV sier at partiets medvirkning gjør en viktig forskjell, for å avverge norsk krigsinnsats i Sør-Afghanistan?
– Jeg mener det er sludder og en avsporing å late som om krigen i Afghanistan er spørsmål om geografi. Det er én krig, som ikke vil løse noen problemer, og afghanerne ser lite eller ingen forskjell på de fremmede styrkene som har invadert landet.

For sent

– SVs utenrikspolitiske talskvinne Ågot Valle sier at Soria Moria-erklæringen forplikter SV til å styrke det norske bidraget, men varsler en revurdering før neste valg?
– Jeg mener det er altfor sent å endre kurs i dette spørsmålet om to år. Jeg er enig med Hans Ebbing, når han skriver i Klassekampen at det ikke ble vedtatt noe på Soria Moria som binder SV til å stille seg bak en slik opptrapping. Situasjonen i Afghanistan er vesentlig endret siden regjeringspartiene ble enige om å styrke Isaf. Det grunnleggende problemet er at Norge og andre land har blitt satt til å rydde opp etter kaoset som USA satte i gang med sin anti-terror-krig i 2001.
Det er ikke bare den aktuelle striden om Afghanistan-styrkene som får Borgen til å etterlyse SVs tradisjonelle rolle som fredsparti.
– Noe av det verste var da regjeringen i sommer gjorde hastevedtak om å bruke nesten fire milliarder kroner på nye Hercules-fly, og SVs støtte i stortingsgruppa ble sikret ved hjelp av dobbeltstemmen til parlamentarisk leder. Vi husker hvordan Kristin Halvorsen i opposisjon ville forby den norske våpenprodusenten Nammos dumdum-kuler. Nå er det ikke et ord å høre, sier han.