Mandag ble det nye Pocketforlaget presentert, eid av Pax og Aschehoug. Forlaget er en såkalt åpen kanal som skal selge billigbøker for ulike forlag som måtte være interesserte. I utlandet har lignende konsepter ført til at billigbøkene står sterkt i markedet.
Men informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal tror ikke Pocketforlaget vil endre norsk bokbransje. Han har heller ingen planer om å skuffe Gyldendal-titler over til det ferske forlaget.

– Bare i Tyskland er det flere pocketforlag. Kunne dette blitt et viktigere fenomen i Norge hvis vi fikk flere av dem?
– Nei, det tror jeg ikke noe på. I Norge er det sånn at de fleste store forlagene har sine egne pocketutgivelser.
Likevel har Gyldendal har vurdert ideen selv:
– Vi har vurdert grundig ideen med å skape et slikt forlag, og funnet ut at vi ikke tror det er noen gevinst i det. Da måtte alle forlagene slått seg sammen og laget et pocketforlag.

– Det frister ikke til et mottrekk da, å samle forlag og starte et konkurrerende pocketforlag?
– Nei, Pocketforlaget er ikke stort nok til å begynne å tenke på noe mottrekk. De skal gi ut 20–30 pocketbøker i året – Gyldendal gir ut 100 i året. De er bare en fjerdedel så store som Aschehougs egne pocketutgivelser. De har et morsomt slagord om at det skal bli like lett å kjøpe en bok som å kjøpe en pølse, men det er det jo allerede i dag. Dette viser seg nok å være den samme gamle pølsa. Det blir bare som en ny pocketserie, og det må vi jo ønske velkommen.

Vil ha balanse

«Man takker ikke nei til å gi ut ei bok hos svenske Månpocket, det ville være det samme som å si nei til å få hovedboka i Bokklubben her hjemme,» sa forlagssjef i Tiden, Richard Aarø, til Dagbladet kort tid etter at nyheten om Pocketforlaget ble kjent.
Likevel har ikke Tiden blitt med på laget. Det kan henge sammen med at forlaget eies av Gyldendal, som er størst på pocketutgivelser, og som nå har fått en reell konkurrent. Men Aarø avviser ikke at det kan bli aktuelt i framtida:
– Jeg er helt åpen for å sende bøker til Pocketforlaget.
Med det nyfusjonerte Cappelen Damm og Gyldendal har det Aschehoug- og Pax-eide Pocketforlaget to store pocketforlag å konkurrere med.
– Jeg tror ikke Pocketforlaget vil kunne konkurrere om de mest interessante rettighetene. Det er heller ikke så viktig hva Aschehoug måtte tjene på det – alle de store aktørene som eier virksomheter i bransjen har inntekter på sitt. Men ett viktig hensyn er at det finnes en balanse i bransjen. Vi har vår faste samarbeidspartner i Gyldendal. Men om Pocketforlaget byr oss en god pris, vil jeg ikke være negativ til å selge rettigheter til dem, på samme måte som jeg selger rettigheter til bokklubbene, sier Aarø.

Kan selge mer

Per Nordanger, forlagssjef i Spartacus, var forsiktig avventende da nyheten om Pocketforlaget ble kjent.
– Det er bare et spørsmål om å bruke kalkulatoren og se hva som er smart, sa Nordanger til Klassekampen i februar.
Han må ha kommet fram til at det er smart, for Spartacus er blant forlagene som står bak den første puljen bøker som Pocketforlaget sender ut.
– Vi vet at Aschehoug er godt skodd med tanke på å markedsføre bøkene, og ser på det som et interessant eksperiment. Avtalene de tilbyr er fleksible, det er ikke mye vi binder oss til, sier Nordanger.
Pocketforlaget kalles et gjenbruksforlag av Aschehoug. Det tror Nordanger det blir: ikke noe bestselgerforlag, men et forlag som gir ut såkalt backlist, tidligere utgitte bøker i mykperm.
– Vi regner ikke med å skuffe inn så mye penger, men at nedslagsfeltet til den type bøker kan utvides. Billigbøker må ha et ganske stort opplag om det skal bli noe fortjeneste på det, men ved lisensering kan man satse mer på bøker som har et lavere markedspotensial, kanskje på rundt 3. 000 bøker.

Ulike utgaver

– Er det leit å gi fra seg egen design og profil når titlene deres kommer ut på Pocketforlaget?
– Avtalen er såpass fleksibel at vi kan gi ut bøkene selv i andre utgaver. Vi har ute to billigbokutgaver av den Pocketforlaget skal gi ut.

– Interessant å sammenligne hvilken av utgavene som selger best?
– Ja, det er det, selv om de kommer i litt forskjellige kanaler til litt forskjellige tider. Man tror ofte pocketmarkedet mettes fortere enn det gjør. Da vi ga ut Anthony Beevors «Stalingrad» i pocket året etter at den kom ut i hardback, solgte den 20.000 eksemplarer. Den nye pocketutgaven har solgt like mye i år. Det viser at dette ikke er et nullsumspill.