Konsernsjef i StatoilHydro, Helge Lund, skrev torsdag under avtalen som gir StatoilHydro en eierandel på 24 prosent i Shtokman-feltet, hvor russiske Gazprom og den franske oljegiganten Total er de to andre partnerne.
Under Utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB), ga Havforskningsinstituttet uttrykk for at under forutsetning om null fysiske utslipp under boring og produksjon, kan helårig petroleumsvirksomhet gjennomføres i selve Barentshavet. Denne innstillingen holder de fast på.
– Dersom Shtokman-feltet drives bærekraftig i de isfrie områdene av Barentshavet, mener vi en off-shore petroleumsvirksomhet kan aksepteres, sier Erik Olsen, leder for Forskningsprogram olje og fisk ved Havforskningsinstituttet.
Det er ikke gjort noen spesifikk konsekvensutredning for Shtokman. Om de skal gjøre det, sier Olsen Havforskningsinstituttet trenger mer konkret kunnskap om hvordan utbyggingen vil se ut.

Gass mindre skadelig

Årsaken til at Havforskningsinstituttet ser annerledes på boring og utvinning i det isfrie Barentshavet enn på utvinning i Lofoten og Vesterålen, er at et utslipp i den isfrie delen av Barentshavet, ville gitt langt mindre alvorlige konsekvenser. Shtokman-feltet utvinner i tillegg ikke olje, men gass, og fiskebestandene er spredd over et langt større geografisk område, mens Lofoten og Vesterålen er hovedgytefelt for torsk og hyse, overvintringsområde for sild, og tilholdssted for store bestander av fuglefjell og sjøpattedyr som hval og sel.
– I dette området bør en ha lav aksept for risiko for utslipp. Det ble beregnet at opp mot 25 prosent av en årsklasse kunne stryke med ved et stort utslipp. Disse konsekvensene kunne vi ikke akseptere, sier Olsen, og peker på at et eventuelt utslipp i de isfrie delene av Barentshavet, ville gitt langt mindre synlige konsekvenser for arter og årsklasser.
– I den isfrie delen av Barentshavet er torsken spredd utover et gigantisk område. Et lokalt utslipp fra en boreplattform vil ikke ramme en like stor del av den biologiske produksjonen.
Olsen sier at gass har et mye mindre potensial for å forurense miljøet enn et oljefelt fordi en utblåsning kommer på overflaten, fordamper og forsvinner opp i atmosfæren.
– Et utslipp herfra vil ha mindre potensial for å påføre miljøet skade selv om et utslipp vil forurense vannsøylen der og da.
Olsen peker på at utslippskravene som settes til Shtokman, er strengere enn kravene som stilles til utbygging og drift på norsk sokkel. Shtokman har krav til null utslipp. Mens en på norsk sokkel har lov å slippe ut grus og leire fra topphullsseksjonen, vil en ikke ha anledning til dette på Shtokman. Disse utslippene inneholder ikke olje, men gir en forslamming av området rundt borrehullet.
– Spørsmålet er hva det blir til når de bygger ut. Det spørs om de endrer syn, og vil endre reguleringene og bestemmelser.

Klimaendringer forenkler drift

Årets største og mest omfattende overvåkingstokt i Barentshavet, høstens økosystemtokt, er nå over. Sammen med to fartøy fra det russiske havforskningsinstituttet PINRO (Smolensk og Vilnus), har båter fra Havforskningsinstituttet undersøkt hele den isfrie delen av Barentshavet. Olsen sier at toktet samlet sett viser en positiv tilstand for Barentshavet.
– Barentshavet er stort sett over et føre var-nivå. Det er et friskt havområde, selv om en er bekymret over det uregistrerte fisket av torsk, sier Olsen, som er koordinator for økosystemtoktet.
I rapporten Havets ressurser og miljø 2007, skriver forskere ved Havforskningsinstituttet at selv om miljøgifter transporteres til Barentshavet både via luft og hav, er området i det store og hele et rent hav. Det er først og fremst dyr på toppen av næringskjeden, som isbjørn, som i størst grad får problemer med miljøgiftene. Videre kan en lese at Barentshavet i 2006 var 1-1,5 grader varmere enn gjennomsnittlig, men noe lavere enn i rekordåret 2005. Det har aldri blitt observert mindre is i Barentshavet enn vinteren 2006.
På spørsmål om hva klimaendringene kan ha å si for driften på Shtokman-feltet i framtiden, sier Olsen at en på lang sikt vil se mindre utbredelse av is, noe som gjør det lettere å drive oljevirksomhet på en miljømessig sikker måte. På den andre siden er det usikkert hvordan endringer i værmønsteret vi vil se.
– Om flere sommerstormer i Barentshavet vil gjøre det vanskeligere drive feltet, vet vi ikke, sier Olsen.