Tror på Jesus som frelser

«Det fremdeles er en levende tradisjon å se på Jesus som mer enn et menneske»
Pål Repstad, religionssosiologen

FAKTA * 51,6 prosent svarer ja på spørsmålet om de tror på Gud. * 38,9 prosent svarer nei og 9,5 sier at de vet ikke. * 40,3 prosent svarer ja på spørsmålet om de tror Jesus døde på korset for våre synder. * 46,7 prosent svarer nei og 13 prosent sier at de vet ikke. * I religionsundersøkelsen fra 1998 sier 22,2 prosent at «Jesus som døde for mine synder» passer godt med deres tro. 11,6 prosent sier det passer delvis. * I samme undersøkelse fra 1998 sier 51,4 prosent at «Jesus var et godt menneske med sterk personlighet» passer best med deres oppfattelse.

FAKTA * 29,7 prosent tror Gud er i alle ting, og som en kraft i seg selv. * 27, 7 prosent mente det tradisjonelle lutherske gudsbegrepet «Gud Fader den allmektige, himmelens og jordens skaper» var mest i overensstemmelse med deres tro. * 42,6 prosent mener ingen av disse beskrivelsene passer med deres gudsbegrep, eller de hadde ingen gudstro. * Oppfattelsen av at «Gud er i alle ting, og som en kraft i meg selv» øker med utdannelse. 22,8 prosent av de med niårig grunnskole mener det, mens blant folk med mer enn tre års høyere utdanning er det 35,7 prosent som har den oppfatningen. Undersøkelsen baserer seg på telefonintervju av et landsomfattende, representativt utvalg på tusen personer over 15 år. Den ble utført av Sentio på oppdrag for Klassekampen i perioden 25. september til 2. oktober.

Skriv ut Tips en venn

Tror du på Gud? Tror du Jesus døde på korset for våre synder? Hvilket gudsbegrep er mest i overensstemmelse med din tro?
Disse spørsmålene stilte Klassekampen i en undersøkelse utført av Sentio i slutten av september og begynnelsen av oktober. Svarene viser at religiøsiteten lever i beste velgående her i landet, til tross for lav kirkedeltakelse.
51, 6 prosent sier de tror på Gud og 40,3 prosent sier de tror at Jesus døde på korset for våre synder. Det siste er oppsiktsvekkende. I religionsundersøkelsen fra 1998 svarer bare 22,2 prosent at det passer bra med deres oppfattelse at Jesus er en frelser som døde for våre synder. 11,6 prosent sier det passer delvis. Til sammen blir denne prosenten bare 33,8.

Overrasket

Religionssosiolog Pål Repstad synes det er interessant at såpass mange som 40, 3 prosent nå svarer ja på dette spørsmålet.
– Det kan tyde på at mange fremdeles har en form for tillit og fascinasjon for Jesus, og når de da må velge mellom ja og nei på et slikt spørsmål, så velger de ja, sier Repstad, og legger til at en mer åpen og kvalitativ undersøkelse nok hadde gitt flere nyanser og forskjellige Jesus-oppfatninger.
– Men det uttrykker at det fremdeles er en levende tradisjon å se på Jesus som mer enn et menneske, sier religionssosiologen.
Prest i Grønland kirke Sunniva Gylver er også overrasket.
– Dette kan være et uttrykk for at folk har respekt for at de som er aktivt troende skal få definere hva Jesus er, sier hun til Klassekampen.
At de tradisjonelle lutherske dogmene står sterkt, viser også en ny dansk bok. «I hjertet av Danmark» tar for seg flere undersøkelser av danskers religiøsitet, og konkluderer med at danskene verken vil melde seg helt inn eller helt ut av den lutherske statskristendommen.

Stabilt

Siden 1998 har det ikke blitt gjennomført en skikkelig grundig undersøkelse over nordmenns religiøsitet, men flere mindre undersøkelser både nasjonalt og internasjonalt viser den samme tendensen som Klassekampens undersøkelse når det kommer til folks gudsbegrep. Forestillingen om Gud som en allmektig skaper og fader får konkurranse av et mer nyreligiøst gudsbegrep, hvor Gud er en kraft i alle ting og i dem selv. Repstad peker på at det er en trend som er synlig i mange undersøkelser.
– Det snakkes ofte om religionenes tilbakekomst. Leser du noe slikt ut av denne undersøkelsen?
– Nei. Denne undersøkelsen viser heller at det er en viss stabilitet i folks religiøse oppfatninger, som kanskje er sterkere enn det vi egentlig tror, sier Repstad.
– Mener du at folk er tro mot de lutherske læresetningene de har med seg fra de var barn?
– En vet jo aldri om folk svarer ut fra noe de husker fra konfirmasjonsundervisningen eller ikke. Men jeg tror det blir en bortforklaring. Jeg ser heller på dette som en form for interesse og et forhold til Jesus, sier Repstad.

RV luthertro

SV-erne er de minst religiøse. De som stemmer RV er, kanskje noe overraskende, mer tro mot de lutherske læresetningene enn de som stemmer SV. 43 prosent av RV-erne sier de tror på Gud, og 34 prosent tror Jesus døde for våre synder. Nå skal det nevnes at i slike undersøkelser som baserer seg på et representativt utvalg på tusen personer, er det stor usikkerhet når man bryter det ned til små partier.
Bortsett fra KrF-velgerne er det Senterparti-velgerne som oppgir svar som stemmer mest i overensstemmelse med klassisk luthersk tro i Klassekampens undersøkelse. Det overrasker ikke kirkepolitisk talsperson i Sp Inger Enger. Hun mener undersøkelsen viser at folkekirka har stor betydning.
– Jeg tror prosenten av de som tror er enda høyere. Det er mange skapkristne her i landet. Derfor er det viktig at vi har en folkekirke for alle, sier Enger.
Hun mener det er avgjørende for sikringen av en folkekirke at den har en binding til staten.
– Min bekymring er at dersom den bindingen blir opphevet, får vi en kirke som folk ikke føler seg hjemme i, sier senterpartisten.

Lite tross alt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund og statskirkemotstander Kristin Mile har sett tall på folk som tror på en høyere makt som har vært helt nede i 29 prosent, men understreker at 51 prosent heller ikke er mye.
– Det er en liten andel som tror på Gud og Jesus i forhold til hvor mange som er medlemmer av statskirka og andre trossamfunn, sier hun.