FNs klimapanel (IPCC) fikk sammen med Al Gore Nobels fredspris fredag, for å skape faglig konsensus om sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og global oppvarming. Eksperter mener at konsensus har sin pris.
Direktør Pål Prestrud ved Senter for klimaforskning, Cicero, er blant de mange som hyller Nobelkomiteens avgjørelse. Men han mener at klimapanelet trolig undervurderer situasjonens alvor.
– Mange klimaforskere mener det er grunnlag for å gå lengre enn klimapanelet gjør i sine beregninger. Klimapanelets anslag er svært konservative og forsiktige. Dette er et logisk resultat av at konsensusprinsippet skal gjelde i det bredt sammensatte forskerpanelet. Dermed går ikke panelet lengre i sine konklusjoner enn dem som vil gå kortest, sier Prestrud til Klassekampen.
Han sier det skjedde et vendepunkt i den internasjonale klimadebatten etter den naturvitenskapelige delen av panelets siste rapport ble lagt fram i februar i år.
– Tidligere ble forskernes funn møtt med stor skepsis blant en del politikere og i deler av opinionen. Nå er skepsisen langt mindre, mens det i forskermiljøene pågår en bred debatt om klimapanelet går langt nok i forhold til farene som truer.

Tier om konsekvenser

Prestrud sier at klimapanelet er spesielt forsiktig med å gi vurderinger av hvilke konsekvenser ulike grader av global oppvarming vil få.
– Har press fra politiske myndigheter i land som USA og Kina bidratt til å moderere klimaforskernes konklusjoner?
– Det har vært en viss dragkamp, særlig ved utarbeidelse av anbefalinger til politiske beslutningstakere. Dette blir gjort i samarbeid mellom forskere og politiske representanter. Faglig sett ville det vært vel så ryddig med rene forskningsdokument, som kunne overlates til politikerne uten anbefalinger. Men politisk sett tror jeg klimapanelet har tjent på en forsiktig linje og en dialog med myndigheter, fordi det styrker panelets politiske legitimitet. Tidligere har klimapanelet blitt beskyldt for å gå miljøaktivistenes ærend, særlig fra amerikansk side. Dette har langt på vei forstummet.

Mer enn fem grader?

– Hva er de viktigste usikkerhetene i forhold til klimapanelets konklusjoner så langt?
– Hovedspørsmålene er hvor mye temperaturen vil stige i løpet av hundreåret vi er inne i, og hva som blir konsekvensene av ulike grader. Med dagens kunnskap er det 70 prosent sannsynlighet for at temperaturen vil stige fra to til fire grader, med tre grader som mest sannsynlig. Men det er fire-fem prosent sjanse for at temperaturen vil stige med mer enn fem grader, og dette er en ganske stor sannsynlighet.
Prestrud peker på tre store usikkerhetsmomenter.
*Hva blir igjen av karbondioksid, CO2, i atmosfæren når temperaturen stiger? I dag bindes rundt halvparten av hav og natur, men det er ventet at mer vil bli igjen i atmosfæren når temperaturen stiger.
*Hva skjer med klimafølsomheten – endringen i global middeltemperatur – når CO2-konsentrasjonen fordobles?
*Hva skjer med de naturlige faktorene, som utstråling av energi fra sola til jorda?
– Hvis alle disse faktorene vokser mer enn antatt i dag, får vi betydelige problemer. Men slike beregninger holder FNs klimapanel seg langt unna, sier Prestrud.

Høyere enn antatt

Nye målinger i en delrapport fra klimapanelet som legges fram i Valencia i neste måned, viser at mengden klimagasser i atmosfæren er høyere enn antatt, skrev Adresseavisen i forrige uke.
Tallene viser at mengden klimagasser allerede i 2005 var på nivå med det forskerne har ventet tidligst i 2017. Forskere ved Cicero sier at utslippsnivået er i ferd med å bli så høyt at omfattende klimaendringer ikke kan unngås.