Utviklingsminister Erik Solheim (SV) og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) reiser i dag til Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan for å møte de norske styrkene i Meymaneh.
I gårsdagens Klassekampen etterlyste John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge, opplysninger om hva som har skjedd med fanger norske styrker har overlatt afghanske myndigheter. Bakgrunnen er gjentatte anklager om at fanger som leveres inn av Nato-styrker til afghansk etterretning blir utsatt for tortur.
Etter at Klassekampen skrev om saken i juli, lovet Utenriksdepartementet å «undersøke skjebnen» til fangene Norge har overlevert afghanske myndigheter.

UD beroliger

– Norske myndigheter har ingen informasjon om at de fangene norske Isaf-soldater har overlevert afghanske myndigheter skal ha blitt behandlet i strid med internasjonale menneskerettigheter, sier avdelingsdirektør Betzy Tunold i Utenriksdepartementet til Klassekampen.

Hun understreker blant annet at afghanske myndigheter har forpliktet seg til å gi Den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC) tilgang til fangene.
– I den grad tilgang til overleverte fanger ikke blir gitt, tar Norge og andre vestlige ambassader dette opp med afghanske myndigheter, sier Tunold.
– Norge har et nært forhold til AIHRC. Vi har grunn til å tro at der hvor det har vært dårlig eller begrenset tilgang til overleverte fanger, har dette ikke dreid seg om fanger overlevert fra norske styrker.

Massehenrettelse

I en kommende rapport fra Amnesty International slås det fast at det er stor fare for at fanger som blir overlatt til afghansk etterretningstjeneste blir utsatt for tortur og annen umenneskelig behandling.

Mens Amnesty krever stans i fangeutleveringene, holder regjeringen fast på at de vil fortsette. Trass anklagene holder norske styrker nå fram med å pågripe og bringe inn fanger til afghansk etterretning.
– For meg virker det som kontrollsystemet fortsatt er for svakt. Vi trenger mer håndfaste opplysninger, blant annet om hvor mange dette gjelder og ikke minst hvilke omstendigheter kontrollene utføres under, sier Egenæs i Amnesty Norge til Klassekampen.
Mens fangesaken diskuteres, har afghanske myndigheter tatt opp igjen henrettelser: Noen timer før Solheim møtte president Hamid Karzai mandag, ga Karzai grønt lys for massehenrettelse av 15 fanger i Pul-Charki-fengselet utenfor Kabul.
Det har offisielt ikke vært utført henrettelser i Afghanistan siden 2004, men en talsmann for høyesterett hevdet mandag at det har blitt gjennomført flere hemmelige henrettelser, ifølge NTB.
– Kombinert med opplysningene om nye henrettelser har jeg ikke umiddelbart noen følelse av at alt har gått rett for seg, påpeker Egenæs.

Inngikk fangeavtale

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttalte i 2006 at norske soldater hadde vært involvert i «færre enn en håndfull» fangeutleveringer i Afghanistan. Oktober samme år inngikk hun en fangeavtale med sin afghanske kollega, der sistnevnte part forplikter seg til human behandling av fanger som blir utlevert av norske styrker. Avtalen skal også sørge for at fangene ikke kan henrettes.

Samtidig slår avtalen fast at den afghanske menneskerettskommisjonen og Røde Kors skal ha full tilgang til fangene. Canada, Danmark, Nederland og Storbritannia har tilsvarende avtaler med afghanske myndigheter.
Allerede i april i år mottok Utenriksdepartementet et fyldig notat fra den norske ambassaden i Kabul, der ambassaden tar opp alvorlige torturanklager som blant annet kom fram i kanadisk presse i vår.
«Det som spesielt har vakt oppmerksomhet er graden av mishandling og tortur som foregår på afghansk side, spesielt av NDS (den afghanske etterretningstjenesten og et meget mektig sikkerhetsorgan) etter at fangene er overført fra internasjonale militære styrker,» heter det i notatet, som Klassekampen fikk tilgang til tidligere i år.
Samtidig kommer det fram at den afghanske menneskerettskommisjonen sliter med å få tilgang til fangene hos afghansk etterretning.
Den norske Kabul-ambassaden understreker at «[d]ette er en alvorlig sak som ambassaden følger opp i tett samarbeid med de andre lands ambassader,» og legger til: «De statene som har inngått en fangeavtale med afghanske myndigheter har en forpliktelse til å se etter at sistnevnte overholder prinsipper som er nedfelt i folkeretten.»

– Drapsfolk

Det nasjonale sikkerhetsdirektoratet (NDS) er etterkommeren til etterretningstjenesten KhAD, som i sin tid ble opprettet av sovjetiske KGB i 1978. NDS er kjent for brutal fangebehandling, og Amnesty har tidligere mottatt opplysninger om at personer har omkommet i etterretningens varetekt.
Den kanadiske avisa Globe and Mail har avdekket utstrakt bruk av tortur mot fanger brakt inn av kanadiske styrker i Kandahar-provinsen i Sør-Afghanistan, der problemet skal være størst. Tidligere fanger forteller avisa at de ble pisket med strømkabler, utsultet, nedkjølt, kvalt og utsatt for elektriske sjokk under fangenskap hos afghansk etterretning.
Kanadiske myndigheter uttalte da at de skulle granske skjebnen til de rundt 200 fangene kanadierne hadde overlatt til afghansk varetekt innen mai i år. I september slo flere kilder fast i Globe and Mail at man ikke kunne gjøre rede for minst 50 av fangene.
Ifølge korrespondanse Canadas myndigheter har hatt med sine diplomater, advares det om utbredt bruk av «utenromrettslige henrettelser, forsvinninger, tortur og fengsling uten rettergang».
Afghaneren Haji Shaista Gul forteller Globe and Mail at hans bror ble bortført av afghansk politi, og at en medfange av ham ble mishandlet og senere funnet død.
– Disse problemene vil til syvende og sist tilhøre kanadierne, sier han til avisa.
– Dere har vennskap med drapsfolk.