Myten Ché
- I dag for 40 år siden ble Ché Guevara henrettet i Bolivia. Hans lik ble kastet i en anonym grav sammen med andre drepte geriljaledere. De bolivanske offiserene håpet på denne måten at myten om revolusjonshelten skulle forsvinne. Slik skulle det ikke gå. I dag er Ché Guevara et av de aller sterkeste populærkulturelle ikonene. Ernesto «Ché» Guevara var argentiner, født av foreldre som begge hadde adelige aner. Han brukte ungdomstida til å reise rundt i Latin-Amerika, der møtet med den peruanske kommunisten og legen Hugo Pesce, skulle få stor betydning.
- Ché Guevara beveget seg langsomt mot kommunismen, og under et opphold i Mexico City i 1955 møtte han Fidel Castro og sluttet seg til de kubanske opprørerne. Ché spilte en viktig rolle da geriljabevegelsen etablerte seg i Sierra Maestra-fjellene etter overfarten med «Granma» i 1956. Der vant de bondebefolkningens støtte, og tre år etter landgangen kunne Fidel Castro i spissen for sine beskjeggede og heltemodige geriljasoldater innta Havana for å styrte det foratte Batista-diktaturet. Ché var en av de mest sentrale kommunistene i den kubanske opprørsbevegelsen, sammen med Fidel Castros bror Raúl. Men etter hvert ble han regnet som en mer frisinnet marxist, og var ikke som Raúl betingelsesløst Moskva-tro.
- Ché var sterkt kritisk til ekstragavansen som revolusjonslederne tillot seg, og var fra rundt 1962 en skarp kritiker av den sovjetiske modellen, samtidig som han ble mer og mer sympatisk til den kinesiske revolusjonen, som han oppfattet som et alternativ til den sovjetiske byråkratiseringen. Ché trodde i stedet på en ny type geriljarevolusjon i den tredje verden, og drømte om både ett, to og tre Vietnam. Det er mange grunner til å minnes Ché, ikke minst hans uavhengighet, nøkterne idealer og kritiske holdning til byråkratisering. Likevel er det mindre grunn til å hylle ham for hans overvurdering av den væpnete kampens betydning, både i den kubanske revolusjonen og i revolusjonær teori generelt. Han tenkte seg den væpnete kampen både som «revolusjonens mor, inspirasjonskilde, hjemstavn, organisator og seierherre», som Carlos Franqui formulerer det i boka «Familieportrett med Fidel».
