– Det er allerede for sent å snakke om bærekraftig utvikling. Vi må snakke om hvordan vi kan redde menneskeheten.
Dette var et av hovedpoengene til professor James Lovelock under et seminar i regi av Senter for utvikling og miljø i går.
88-åringen har fått senterets Arne Næss-professoriat i global rettferdighet og miljø, og forteller at han trives i Norge. I framtida tror han mange flere vil bli tvunget til områder som ligger nærmere polene, fordi det rett og slett vil bli uholdbart å bo andre steder.
– Det dere må tenke på her i Norge er hvordan dere skal ta i mot den kommende masseinnvandringen, sier Lovelock til Klassekampen etter seminaret.
– Ja, hvordan gjør vi det?
– Dere blir nødt til å bygge store byer med sikker og bærekraftig tilgang til mat, vann og oppvarming, sier Lovelock.
Selv er han gammel nok til å ha opplevd krigen, og tror en lignende innsats må til fra vanlige folk for at vi skal klare å tilpasse oss krisesituasjonen.

Anbefaler thorium

James Lovelock er kjent som Gaia-teoriens far, teorien om at jorda er én felles organisme. Da den kom på 70-tallet ble den omfavnet av miljøvernere, og nå er den også allment anerkjent blant forskere.

Da Lovelock kom med boka «The revenge of Gaia» (Gaias hevn) i fjor, provoserte han mange av sine tidligere tilhengere med å ta til orde for bruk av kjernekraft. Han argumenterte med at kjernekraft var nødvendig for å få en tilstrekkelig nedgang i utslippene av klimagasser. I Norge har vi store forekomster av thorium, et radioaktivt stoff som kan brukes til å produsere kjernekraft. Fordelen med thoriumproduksjon er at avfallet det produserer har kortere nedbrytingstid enn annet radioaktivt avfall.
Lovelock ser ingen grunn til at Norge ikke skal utvikle thorium.
– I prinsippet er det ingenting galt med thorium. Problemet er heller at det foreløpig er veldig dyrt å utvinne og få i produksjon. De gjør forsøk på det i India, som er et annet land med store forekomster. Norske myndigheter burde følge nøye med på hva som skjer der, sier Lovelock.
– Hva med potensialet for vindkraft i Norge?
– Det er ikke stort nok. Dere har allerede ren vannkraft. Med en kraftig energieffektivisering, kan dere klare dere bare med vannkraften.
– Hva med CO2-injesering?
– Det er ikke praktisk mulig å injesere nok. All CO2 som vi trenger å fjerne vil tilsvare flere fjell. Det er ikke plass til flere fjell under bakken, sier Lovelock.
Han mener at vi allerede har passert det såkalte tippepunktet. Det betyr at vi ikke vil klare å stoppe klimaendringene. Det beste vi kan håpe på er å stabilisere dem på et brukbart nivå og gjøre en kraftig innsats for å tilpasse oss dem.
– FNs klimapanel har hele tiden undervurdert klimaendringene, sier Lovelock og viser til at grønlandsisen har smeltet i et raskere tempo enn selv de mest pessimistiske spådommene fra det første klimapanelet.
– Deres anbefalinger har vist seg å være gale og villedende, sier han.

Vil overleve

Lovelock mener jorda er syk og trenger å gå på en kraftig kur for å bli bedre.
– Det er som når et menneske får kreft. Instinktivt føles det ikke riktig med strålebehandling, men dersom man skal bli frisk må en slik behandling til, sier han.
Noe av det han foreslår er å frakte utslippene av klimagasser i romskip ut i stratosfæren. Han vil bevare jordas viktigste økosystemer og mener det er mer effektivt å stoppe skogshogst enn å plante trær. Han vil også skape kontrollerte kunstige tropiske stormer, for å unngå den type orkaner vi har sett i Kina de siste dagene. Gjennom å plassere hundre meter lange rør i havet vil han pumpe opp algene fra de nederste havlagene, slik at de kan gjøre jobben.
Ifølge Lovelock er det naturens desperate forsøk på å komme i balanse igjen som skjer når disse stormene herjer. Matvaresikkerheten er også et stort problem. Allerede i dag ser vi at matvareprisene går opp, og Lovelock har verken tro på økologisk landbruk eller industrielt genmodifisert landbruk for å løse matvarekrisa.
– Det er allerede for mye landbruk som tærer på jordas livsviktige økosystemer. Vi er nødt til å lage mat syntetisk for å overleve, sier han til Klassekampen.
Lovelock blir ofte kalt pessimist. Selv mener han at han ikke er det.
– Jeg har tro på at menneskearten vil overleve. Det vil være mennesker som vil klare seg gjennom å leve et enkelt liv nær polene. Jeg er mindre sikker på om vår sivilisasjon vil overleve. Det kommer helt an på om vi våger å sette jordas interesser først.