– Hva skjer med fangene?

FANGER: En kanadisk soldat vokter mistenkte Taliban-soldater nord i Kandahar, Afghanistan. Amnesty Norge vil vite hva som har skjedd med fanger norske soldater har overlevert afghanske myndigheter. FOTO: AFP/SCANPIX

I dag møter statsråd Erik Solheim (SV) lederen for Den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC), Sima Samar, under sitt besøk i Afghanistan.
Det er nesten et halvt år siden Utenriksdepartementet mottok en bekymringsmelding fra den norske ambassaden i Kabul, der det kommer fram at menneskerettskommisjonen – tross inngåtte fangeavtaler – ble nektet adgang til fanger Nato-styrkene har overlevert afghanske myndigheter.
Norge er blant en rekke Nato-land som har inngått en slik avtale, som var ment å sørge for at fanger norske soldater har pågrepet skal behandles humant fra afghansk side, og at AIHRC, Røde Kors og norske militære skal ha full tilgang til fangene.
I et notat fra den norske ambassaden i Kabul datert den 30. april som ble avdekket gjennom Klassekampen i juli, kom det fram at både menneskerettskommisjonen og Røde Kors ble nektet tilgang til fanger som ble forhørt og torturert av afghansk etterretning.
UD forsikret da at de skulle granske hva som hadde skjedd med fanger som hadde blitt overlevert av norske styrker i Afghanistan. Det ble understreket at Norge vil jobbe for å sikre at fangeavtalen ble holdt, og at den afghanske menneskerettskommisjonen skulle styrkes.

Vil ha svar

Klassekampen var i går i kontakt med Utenriksdepartementet, men UD rakk ikke å svare på hva som er blitt gjort før vi gikk i trykken.

Da Klassekampen skrev om saken i sommer krevde Amnesty, som i disse dager er i ferd med å lansere en ny rapport om temaet, at fangeutleveringene måtte opphøre umiddelbart.
– Vårt standpunkt står ved lag. Så lenge det viser seg at disse avtalene ikke gir den nødvendige beskyttelsen til fangene, bør man stanse overleveringen, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge til Klassekampen i dag.
Amnesty Norge anser innholdet i fangeavtalen mellom Norge og Afghanistan fra oktober i fjor som kun «diplomatiske forsikringer», og dermed mangelfulle:
– Det er et halvt år siden Norge fikk vite at avtalen ikke fungerte. Når man har en regjering som er villig til å torturere, har man trolig også en regjering som er villig til å se bort fra slike avtaler, sier Egenæs.
– Dette er absolutt et av de brennende spørsmålene i Norges relasjon til Afghanistan, nemlig: Hva skjer med fangene som blir overlevert fra norske soldater til afghanske myndigheter? Jeg synes absolutt Solheim bør ta opp dette spørsmålet under besøket sitt.
Egenæs oppfordrer også til å lytte til menneskerettskommisjonens egne synspunkter.
– Hvordan ser menneskerettskommisjonen på sin rolle i avtalen, og sine muligheter til å følge opp fangene? Ikke minst, hva er deres råd til Norge?

Utstrakt tortur

I UD-notatet Klassekampen omtalte i juli heter det blant annet: «Det som spesielt har vakt oppmerksomhet er graden av mishandling og tortur som foregår på afghansk side, spesielt av NDS (den afghanske etterretningstjenesten og meget mektig sikkerhetsorgan) etter at fangene er overført fra internasjonale militære styrker.»
– Det skal bli spennende å høre hva det er norske myndigheter har gjort siden. Det virker som at man begynte å handle først da Klassekampen avslørte denne bekymringsmeldingen fra den norske ambassaden i juli, og ikke da ambassaden meldte fra i april. En skulle tro at en slik melding var nok til at man reagerte umiddelbart, påpeker Egenæs.
Han mener det er bra at Norge vil styrke den afghanske menneskerettskommisjonen, men understreker at dette ikke er nok.
– Jeg tror ikke det bare er budsjettet deres som avgjør om de slipper inn i fengslene eller ikke. Jeg mener at dette handler om helt andre ting, sier Egenæs, og utdyper:
– Først og fremst må Norge gi klar tilbakemelding på politisk nivå til afghanske myndigheter. Men i tillegg må man finne praktiske måter å åpne disse fengselsdørene på.
En mulighet er å sende norske representanter fra ambassaden i Kabul sammen med den afghanske menneskerettskommisjonen under deres besøk i fengslene, mener Egenæs.
– Det vil være vanskeligere å avvise en norsk representant med en avtale i hånden, enn det er å avvise den afghanske menneskerettskommisjonen, sier han.
Amnestys generalsekretær mener at om Norge og andre Nato-land ikke kan forsikre seg om at man ikke sender fanger til tortur, kan ytterste konsekvens være at man bygger egne fengsler.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg