*I sitt arbeidsprogram har regjeringspartiet SV følgende fornuftige formulering: «Verdensbanken og IMF er tvers gjennom udemokratiske institusjoner med stor makt over land i sør. Organisasjonene er i praksis de rike landenes redskaper for å tvinge gjeldstyngede land til å kutte i offentlige utgifter, privatisere og åpne markedene sine. SV vil arbeide for å legge ned Verdensbanken og IMF. De bør erstattes av demokratiske institusjoner under FN-kontroll.» Som et steg i riktig retning heter det i regjeringserklæringen at «den multilaterale bistanden i økende grad skal forskyves fra Verdensbanken til utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer». Vi tillater oss derfor å undre over at regjeringen og SVs utviklingsminister i statsbudsjettet foreslår en økt bevilgning til Verdensbanken på elleve prosent for neste år. Riktignok økes bevilgningene også til FN-organisasjoner, men langt mindre enn til multilaterale institusjoner som Verdensbanken. Mens den totale bevilgningen til multilaterale finansinstitusjoner øker med over 14 prosent, økes den totale støtten til FN-organisasjoner med knapt fire prosent.

*Når bistandsministeren fra SV i forbindelse med statsbudsjettet ifølge Bistandsaktuelt forteller at man avventer en rapport fra Verdensbanken om bistandsbetingelser knyttet til privatisering, og at han ser positive nye trekk i samarbeidet med Banken, er dette hyggelig nok. Seneste for litt over en uke siden avdekte imidlertid en rapport fra Kirkens Nødhjelp hvordan fattige land mot sin vilje fortsatt tvinges til privatisering og liberalisering. Dette er en av mange rapporter som avdekker hvordan Verdensbanken i praksis fortsetter denne politikken. Å øke bevilgningen til Banken hindrer «et nødvendig press på finansinstitusjonene for å unngå økt press om privatisering i fattige land», slik Utviklingsfondets leder formulerer det.

*Utviklingsminister Erik Solheim understreket i forbindelse med statsbudsjettet at bevilgningen til Verdensbanken ikke er endelig fastlagt, men at det er gitt en budsjettmessig antydning. Med andre ord er det ikke for sent å rydde opp i prioriteringene i statsbudsjettet.