Har deler av juntaen gitt sjefen, general Than Shwe (74), så mye reip at han kan henge seg selv?
Det er en teori som svirrer blant opposisjonen og i eksilmiljøet. Den ble framsatt i en samtale med Storbritannias tidligere ambassadør til Myanmar i programmet BBC Hard Talks av en sentral rådgiver til den burmesiske eksilregjeringen med henvisning til en «vanligvis svært etterrettelig kilde» i regimet.
Samtidig hevder familien til nestsjefen i Statsrådet for fred og utvikling (SPDC), general Maung Aye, at han angivelig skal ha vært uenig i Than Shwes ordre om å åpne ild mot munkene. Den begersvingende generalen som blir anklaget for å ha forbindelser til opiumsvirksomhetene i Det gyldne triangelet i Shan-staten, skal ha ment at å slå like hardt ned på munkemarsjene og demokratibevegelsen som i september 1988, ville gjøre ubotelig skade på hærens stilling og slå sprekker i de væpnede styrkene.
Kommentatorer og analytikere leter med halogenlys og kinesiske lykter etter sprekkdannelser i juntaen som har forskanset seg i sin nye hovedstad Naypyidaw, langt fra Yangon og flyvefiskens vei til Mandalay. Massearrestasjonene til tross har ikke hæren gått like brutalt til verks som i 1988, og utspillet fra Than Shwe om å møte opposisjonslederen Aung San Suu Kyi kom bakpå mange, selv om betingelsene er at hun må ta avstand fra sanksjonene mot Myanmar og gi avkall på sin «konfronterende holdning».
Hvorvidt møte vil materialisere seg eller var et forsøk på å avspise FN-utsendingen Ibrahim Gambari, Nigerias tidligere utenriksminister, gjenstår å se. Utspillet blir uansett sett i sammenheng med spekulasjoner om intern strid i juntaen om Than Shwes steile politikk, og samtidig fortsetter den internasjonale dragkampen om hvordan Myanmar skal takles.

Mange om beinet

USA presser på for å få FNs sikkerhetsråd til å innføre tiltak mot Myanmar. Kina og Russland fortsetter å hevde at situasjonen i Myanmar er et indre anliggende og ikke hører hjemme i Sikkerhetsrådet, siden den ikke truer internasjonal sikkerhet. Kina vil at FN-utsendingen Gambari skal legge fram sin rapport bak lukkede dører for å stå friere til å si hvordan han vurderer situasjonen.

– Ingen internasjonalt påført løsning kan hjelpe på situasjonen, mener Kinas FN-ambassadør Wang Guangya, ifølge al-Jazeera.
Heller ikke India er innstilt på internasjonale sanksjoner. Kina og India kjemper om tilgangen til Myanmars naturgass gjennom sine statlige selskap China National Petroelum Company (CNPC) og ONGC. De står parat til å rykke inn dersom franske Total og amerikanske Chevron forlater Yadana-feltet og Myanmar.
Yadana, som startet produksjonen i 1998, leverte i snitt 19,3 millioner kubikkmeter gass daglig i fjor. Det tilsvarer rundt halvparten av Myanmars samlede produksjon. Det meste av slaget går til PTT i Thailand, men Kina vil ha en rørledning fra Anadaman-havet til Sør-Kina for å unngå Malakka-stredet som USAs Stillehavsflåte vil sperre av i en framtidig konflikt.
Myanmars kartlagte reserver er på 540 milliarder kubikkmeter, ifølge BP Review of World Energy. Det tilsvarer 1,4 prosent av verdens tilgjengelige gassressurser. Kina har dessuten tinget marinebase på en av øyene i Andaman-havet.
Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) sto EU for 70 prosent av utenlandsinvesteringene så seint som i 2000.

Kommunister advarer

– Kina vil ha et fredelig Burma for å gjøre ferdig veier og jernbaner, for å utvikle gruveindistrien og binde opp landet under sin økonomiske kontroll. Så lenge det fins uroligheter eller risiko for uroligheter sår det noen som står i motsetning til Kinas interesser, sier Myanmar-eksperten Josef Silverstein til AP.

En annen sak er hvilken innflytelse Beijing har på generalene i Naypyidaw. Den kinesiske ledelsen skal ha vært lite blid da general Khin Nyunt ble fjernet som statsminister i 2003 av Than Shwe fordi han angivelig var for mjuk overfor Suu Kyi.
Burmas kommunistiske parti (CPB) advarer mot en konfrontasjon som skal gi USA og Vesten innpass og maner samtidig til nasjonal forsoning mellom opposisjonen som CPB er en del av, og juntaen. Juntaen har under protestene advarte mot «kommunistisk virksomhet» selv om CPB har vært svært desimert siden 1989 da interne strider nær hadde senket partiet.

Hilsen fra eksilet

I sin hilsen på det buddhistiske nyåret oppfordret den 88-årige brigadegeneralen Kyaw Zaw regimet til å søke nasjonal forsoning gjennom forhandlinger og kompromisser med opposisjonen. Kyaw Zaw bor i eksil i Kunming i Yunnan-provinsen i Kina og er den siste gjenlevende av de såkalte «Tretti kameratene» som ledet motstandskampen mot britene og japanerne.
Han gikk inn i CPB i 1976 for å delta i den væpnede kampen mot militærdiktaturet til Ne Win som dagens junta er en forlengelse av. CPBs nåværende styrke er en godt bevart hemmelighet.