I kirka San Carlo al Corso i Roma finnes det en altertavle av St. Olav, som i flere tiår har blitt tatt vare på av norske Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler. Nå har nye krefter blåst liv i engasjementet for den norske altertavlen i den hellige by: Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma. Alteret er, ifølge foreningen, «et privilegert alter i den mest fasjonable av alle Romas gudshus», og representerer «en utfordring for nordmenn med historisk bevissthet og kunstnerisk sans».
Også i Norge kommer nye krefter til: Den katolske kirke i Norge er nemlig i rask vekst. Ferske tall viser at Den romersk-katolske kirke har 57.265 registrerte medlemmer. Det skyldes ikke minst migranter som polakker, vietnamesere og filippinere. Men også akademikere og intellektuelle strømmer til – de siste årene har det vært rundt 100 konvertitter i året. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven.
Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Mange i akademia og kulturlivet er katolikker, blant dem filosof Dagfinn Føllesdal, kunsthistoriker Gunnar Danbolt og NRK-journalist Jahn Otto Johansen. Forfatter og '68-er-barn Vetle Lid Larsen og den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud er to eksempler på ferske katolikker. Seinest Hans Fredrik Dahl fortalte i tidsskriftet Minerva og i Klassekampen om sin omvendelse til katolisismen. Hva er det som tiltrekker intellektuelle ved katolisismen, i et land med protestantisk statskirke?

Større dimensjoner

– Katolisismen har både tenkning og trøkk, sier bror Arnfinn Haram, som tar seg tid til å sette Klassekampen inn i den katolske kirkes tiltrekningskraft.
Vi befinner oss i St. Dominikus Kloster, på Oslos beste vestkant, et kort steinkast unna Rimi. Det er riktignok spor av røkelse i gangen, men klosteret er en sosialdemokratisk murbygning.
Haram er fra Sunnmøre, selv konvertitt, og spaltist i Klassekampen. «Det elgjakta er for austlendingen, er pavejakta for venstresida,» har han skrevet her i avisa. Til tross for det:
– Mange som konverterer er statskirkemedlemmer, men det er karakteristisk at flere og flere som blir katolikker ikke er døpt fra før – det er '68-ernes barn som kommer nå, sier Haram.
Han forteller at det samme fenomenet er tydelig på kontinentet: I Frankrike blir tusener av voksne døpt hver påske.
– Hvorfor blir de nettopp katolikker?
– Jeg tror det henger sammen med at den katolske kirke har litt større dimensjoner, det er en lang historie med en teologisk, filosofisk og kunstnerisk tradisjon som er internasjonal og universell. Det er ikke et begrenset miljø, sier Haram, og legger vekt på at katolisismen tilbyr en helhet, både religion og refleksjon.
– Er det forskjell på de som konverterer og de som ikke har vært religiøse tidligere?
– De som konverterer kan være mer frustrert over at statskirka er så tilpasset, at det er Giske og Bekkemellems fåreflokk. Det kan føles som noe kujonaktig med en kirke som ikke er herre i eget hus, sier Haram.

Essensen av tradisjon

«Romerkirken har da iallfall form, den virker ikke irriterende på ens intelligens, som disse diverse protestantiske sekter,» skrev Sigrid Undset i 1915. Undset-kjenner Liv Bliksrud, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, har som Undset blitt katolikk. Bliksrud vokste opp i et vanlig kirkelig, lite pietistisk hjem på Fagerborg i Oslo. Senere giftet hun seg med en katolikk – og konverterte.
– I den katolske kirke møter vi vår egen tradisjon, all kunsten, litteraturen og musikken, i essens. Og jeg kjedet meg nesten i hjel i den norske kirke, jeg syntes norske kristne var moralistiske og tungsindige. Jeg hadde en intellektuell nysgjerrighet, og møtte det katolske via søstre som også kunne ha ballettopptredener på Katarinahjemmet og servere sherry. Jeg ble tiltalt av at også dette var kristendom, sier Bliksrud.
– Hva slags betydning har Sigrid Undset hatt for katolisismen i Norge?
– Hun hadde stor betydning i sin tid, og jeg vet om flere i dag som har kommet inn i katolisismen via Undset, hennes befriende politiske ukorrekthet og logiske argumentasjon.
For det er ikke bare kulturen som tiltrekker Bliksrud ved katolisismen:
– Man kunne like gjerne vært human-etiker som i Den norske Kirke, den er utvannet.
– Men er ikke nettopp den katolske kirkas standpunkter problematiske for intellektuelle som konverterer, for eksempel synet på homofili?
– Kirkens syn har vært at homofil praksis er en synd. Men det er mange homofile prester i den katolske kirke, for de er alle fritatt for et seksualliv. Og det er mange homofile katolikker som ikke har noe problem med å kombinere det med sin tro.
– Oppfatter du det som noe unorsk å være katolikk?
– Absolutt. Jeg synes Norge er et voldsomt protestantisk land, det er mye skyld og skam, liten tro på nåde og tilgivelse. Kristendommen handler om forsoning og frelse og nåde og salighet, det burde være glede og fryd og latter og skjønnhet der.

Samler katolikkene

I 2002 meldte forfatter Arne Berggren seg ut av den norske kirke og ble katolikk. Han har selv beskrevet bildet av norske katolikker slik: «en puslete, men dypt inderlig gjeng med en viss overrepresentasjon av akademikere med strikkejakker og Undset-kompleks».
– Det jeg hadde sett av miljøet tiltrakk meg ikke mye, og jeg ble overrasket over hvor inkluderende det var. Men i kulturlivet er det overhodet ikke politisk korrekt å konvertere til katolisisismen. Noen ser på dette bare som en periode i livet mitt, eller anser det for å være litt trendy for tiden. Man kommer også i mange diskusjoner om kvinnelige prester, abort, homofili og skilsmisse. Jeg er overrasket over hvor lite folk kan, over høyt utdannede kulturfolks fordommer mot religion.
Berggren har startet Communio Café sammen med Janne Haaland Matlary og en nonne ved Katarinahjemmet. Rundt en gang i måneden møtes katolikker til foredrag og diskusjon, og opp til 100 møter opp.
– Haaland Matlary er beskrevet som mørkemann av det feministiske tidsskriftet Fett. Hva sier du til påstanden om en liberal og en konservativ leir blant norske katolikker?
– Det er mer nyansert enn at det finnes liberale og mørkemenn, men det er helt riktig at det finnes fløyer.

Lite kulturåpent

Religionshistoriker Kari Vogt begynte å interessere seg for katolisismen allerede da hun var 13–14 år gammel, og ble døpt som katolikk i ung alder. Bare på hennes institutt på Universitetet i Oslo er det flere katolikker. Hun mener katolisismen i Norge framstår som mer åpen og kulturorientert.

– Til forskjell fra den svenske lutherske kirke har nok den norske ikke vist seg å være spesielt kulturåpen. Man spiller kanskje på flere strenger i dag, men man har vært lite vendt mot Europa og verden for øvrig, sier Vogt.
Men det er også helt andre miljøer i den norske katolske kirke i dag, sier hun:
– Det som preger den katolske kirke i Norge er at norske katolikker er kommet i en minoritetssituasjon i forhold til for eksempel vietnamesere, polakker eller filippinere. Det er i seg selv en utfordring som den katolske biskopen i Oslo nok er fullt klar over.

Protestantisk ånd

Også Arnfinn Haram understreker at den katolske kirka i Norge er mangfoldig:
– Her er det polske snekkere, Bygde-Norge, det er ikke bare et urbant vestkantfenomen, sier han.
Likevel medgir han at han iblant spøker med bildet av de dannete katolikkene.
– Men jeg må passe meg litt, jeg er en vestlending på Frogner.
Men er det bare kulturradikal ateisme og et nøysomt protestantisk samfunn som er årsaken til fordommer mot katolikkene? Vi spør Haram om det er noen røyk uten ild:
– Tidsskriftet St. Olav bruker for eksempel De-form i samtale med sine abonnenter?
– Gjør de det? Det var jeg ikke klar over. Det er kanskje ikke min stil, sier han.
Men de intellektuelle katolikkene vil han ikke karikere:
– Det er plass til dem også i Noahs ark.