:* Danske Politiken kunne i første halvår i år notere seg for et opplag på 116.310, en nedgang på åtte prosent fra året før. Mye tyder på at avisas kraftfulle nettsatsing kan forklare mye av nedgangen. For rundt et år siden la Politiken om for å tilpasse seg den nye nettvirkeligheten. Denne omleggingen medførte at papiravisa skulle satse på bakgrunnsartikler, analyser, reportasjer intervjuer og portretter, mens nettet skulle være den primære kanalen for nyheter. Det ble også sagt at Politiken på nettet skulle være «hovedavisa», der man fikk «alt» avishuset produserte, mens papiravisen bare inneholdt et veldesignet utvalg av dagens produksjon. Med denne filosofien er det kanskje ikke så rart leserne svarte med å velge bort papiravisa til fordel for nettutgaven.

* Da Nettavisen ble etablert som en av de første større nyhetsavisene på nettet i Norge, var den opprinnelig tanken at man skulle ta betalt for innholdet. Dette har siden vist seg umulig, og over hele verden er nå nettavisene gratis tilgjengelige. Nå har også en av de siste bastionene, The New York Times, blitt gratis. Avisa hadde mer enn 200.000 betalende brukere på nett, noe som tilførte redaksjonen 60 millioner kroner årlig. Likevel har avisa forlatt denne strategien, og The New York Times finnes nå gratis på nett, sammen med hele avisas imponerende arkiv. Finansavisen The Wall Street Journal er blant de ytterst få som fremdeles tar seg betalt.

* Avisene har tradisjonelt hentet sine inntekter gjennom en kombinasjon av abonnement, løssalg og annonser. Problemet for aviser som Klassekampen er at avisa har hatt en relativ svak posisjon i annonsemarkedet. Dette kan kanskje endres noe, men det er likevel et spørsmål om en avis av Klassekampens type i det hele tatt lar seg finansiere utelukkende gjennom reklameinntekter. Derfor er gratismedier en kraftfull utfordring for meningsbærende medier av vår type. En ressurskrevende satsing på nett, uten tilsvarende annonseinntekter, vil i stor grad være «å fyre for kråka». Skulle man likevel ha lansert en kvalitetssatsing på nettet, ville man i praksis ha måttet ta midler som i dag brukes til å utvikle papiravisa. Det tror vi er uklokt.