Rødgrønn omstart
- Fredag legger finansminister Kristin Halvorsen fram Stoltenberg-regjeringens tredje forslag til statsbudsjett. Etter alt å dømme finner hun også denne gang ti til femten milliarder friske kroner til gode formål, litt avhengig av hvor tett opp mot handlingsregelen hun vil legge seg. Vi antar at hun vil bruke mindre enn fire prosent av oljefondets verdi, for å hindre rentevekst og styrking av krona, med påfølgende tap av arbeidsplasser. Gitt de økonomiske dogmene Halvorsen styrer innenfor, er det vanskelig å være uenig i at pengebruken bør være forsiktig. Imidlertid viser det hvor umulig det er å føre en radikal politikk når man både opprettholder sentralbanksjefens frie stilling og har bundet seg på hender og føtter i skattepolitikken.
- Så lenge sentralbanksjef Svein Gjedrems frihet til å styre pengepolitikken holdes hellig, uten at han en gang gis et annet mandat, begrenses Kristin Halvorsens handlingsrom til å styre via finanspolitikken. Siden hun på det området er vingestekket av skatteløftet fra valgkampen for to år siden, har hun og regjeringen knapt gitt seg selv muligheten til å styre rammene for norsk økonomisk politikk. Da blir statsbudsjettet som nå skal legges fram nødvendigvis for smått til den kraftinnsatsen som må til fram mot valget i 2009.
- Ti milliarder kroner er nemlig ikke nok penger til både å gjennomføre velferdsreformene som regjeringen er i gang med, og til å presentere nye, tunge reformer. Regjeringens store reform, barnehagereformen, skal vært sluttført ved nyttår. Dersom maksprisen ikke kommer ned på lovet nivå er det et gigantisk nederlag. Men det er også et stort nederlag dersom regjeringen ikke, to år før neste stortingsvalg, klarer å legge fram nye, omfattende reformer for velferd, sysselsetting, utjevning og miljø. Sant å si er jobben ennå ikke halvgjort. Det vitner velgernes dom i meningsmålinger og lokalvalg om.
- Vi vil anbefale de rødgrønne partiene å se til Trondheim for å finne inspirasjon. Dernest bør regjeringen sette seg ned og se på hvilke store reformer de kan iverksette for å vise at det er mulig å føre en klar, venstreorientert politikk. Til sist bør de sørge for den nødvendige finansieringen av reformene. Da bør ingenting, heller ikke skatteløftet, være hellig.
