Regimet forsøker å svartsladde informasjonen fra Myanmar. Internettforbindelsene blir koblet fra, og politi og infiltratører fra «folkemilitsen» Pyithu Swan Arr Shin forsøker å hindre folk med mobiltelefoner og kameraer fra å filme eller fotografere hva som skjer i gatene.
Bildet over hva som skjer i den tidligere hovedstaden Yangon og ellers rundt i landet er derfor fragmentert, og drapstallet fra de tre siste dagene er høyst usikkert. Gårsdagens meldinger bekrefter imidlertid at demokratibevegelsen ikke har latt seg slå ned, og at massearrestasjonene ikke har hindret at munkene fortsetter å marsjere i flere av de store byene.
Soldatene skjøt i går nye varselskudd over hodene på demonstrantene i Yangon. AFP beskriver det som skjer som en «katt og mus»-lek. Demonstrantene marsjerer mot soldatene og politisperringene så langt de våger, med rop og klapping, for så raskt å trekke seg tilbake når soldatene rykker fram eller hever sine våpen. Mange synger nasjonalsangen.
Demonstrantene sprer seg til sidegatene og danner nye grupper som møter soldatene og politiet fra en annen kant. Det meste skjer i området rundt Sule-pagodaen i sentrum av byen, hvor sidegatene ligger tett i tett og hvor det er mange folk som applauderer demonstrantene der hvor de selv ikke våger seg ut på de barrikaderte hovedgatene.

Ikke som i 1988

De tre siste dagene har vist at regimet fortsatt holder tilbake, i motsetning til i august 1988 da over tre tusen ble massakrert i løpet av få dager. Ifølge eksilradioen Democratic Voice of Burma skal soldater i Mandalay, landets nest største by på det sentrale slettelandet, ha lagt fra seg våpnene og nekter å skyte mot munkene.
– Flere soldater i området rundt Mandalay har ifølge våre kilder nektet å adlyde ordre fra militæret om å rette våpen mot munkene, men har i stedet lagt ned våpnene, satt seg på bakken og sier de vil beskytte dem, opplyser redaksjonssjef Khin Maung Win til NTB.
– Våre kilder i Rangoon [Yangon] melder om mindre skyting i byen i dag enn i går, sier han.
Tidligere meldinger har rapportert om at folk er rasende over at munker er blitt banket opp og blir arrestert og at flere skal være drept. Det samme skjedde etter at soldater raidet klostre i den nordlige delen av Yangon.

Mer handel i Myanmar

FNs menneskerettsråd ble i går kalt inn til krisemøte. Det er her saken hører hjemme, begrunnet Russland og Kina da de nedla veto mot USAs Myanmar-resolusjon i januar. Sikkerhetsrådet er igjen arena for stormaktspolitikk.
Beijing og Moskva vurderer USAs og Storbritannias nye framstøt som del i en helhetlig politikk med å ringe inn Kina og utfordre Beijings interesser. Myanmar har blitt en viktig stasjon for Kina og nabolandet India. Japan og Asean-landene sitter også med investeringer i Myanmar, og så seint som i 2004 tok USA imot fire prosent av landets eksport tross sanksjonene.
Det var da på 3,18 milliarder dollar, og 34 prosent gikk til Thailand, 15 prosent til India, ni prosent til Kina og seks prosent til Singapore.
Siden har Myanmars samhandel skutt i været som følge av salget av naturgass. Franske Total og amerikanske Chevron er partnere i Yadana-feltet utenfor kysten. I fjor produserte feltet 19,3 millioner kubikkmeter om dagen. Det utgjør vel halvparten av Myanmars gassproduksjon.
Det meste av gassen blir solgt til Thailand gjennom selskapet PTT som inngår i konsortiet med Total og Chevron som kjøpte Unocals andel i 2005. Unocal har lagt gassrørledningen gjennom Myanmar sammen med Total.

Sentrale Kina

Beijing motsetter seg at Kina blir pekt ut som landet som sitter «nøkkelen til Myanmar», slik USA og Vesten nå markerer. Beijing nærer større uro over at inflasjonen og annen sosial uro kan få utløp i egne gater og er på vakt overfor hva utenlandske krefter kan puste til i opptakten til OL. Debatten rundt Myanmar har en politisk slagside som ikke går upåaktet hen i Beijing.
Forholdet mellom juntaen og Beijing er dessuten av nyere dato. Beijing støttet i lang tid kommunistiske geriljabevegelser som sloss mot militærregimet til Ne Win fra 1962. Beijing driver først og fremst forretninger og er lite involvert i de indre gemakker i det lukkede regimet som kaller seg Statrådet for fred og utvikling (SPDC).
På hjemmesiden til utenriksdepartementet i Beijing dukket det opp noe så uvanlig som en sarkastisk artikkel om juntaens nye jungelhovedstad i Pyimana som ble omdøpt til Naypyidaw, «Kongenes sete», for at det skulle lyde bedre. Tidlig i september luftet tidligere utenriksminister Tang Jiaxuan forhåpninger om at «Myanmar vil fremme en demokratiprosess som er lempelig for landet», ifølge Financial Times.