At det er mange minoritetselever på en skole, har ikke betydning for hvor gode elevenes karakterer blir, og deres valg av utdanning senere. Dette har forskerne Silje Fekjær og Gunn Elisabeth Birkelund funnet ut. De har studert karakterene og utdanningsvalgene til alle elever som har gått ut fra allmennfaglig linje på en av Oslo videregående skoler i årene 2001, 2002 og 2003.
Studien er offentliggjort i European Sociological Review tidligere i år.
Snittkarakteren for majoritetsdelen av elevene var 4,3, for første generasjon 3,9, og 4,0 for andregenerasjon. Mens hele 76 prosent av alle andregenerasjonselever som fullførte videregående skole fortsatte sin utdanning innen halvannet år senere, var tallet for majoritetselevene 64,5 prosent. For førstegenerasjons innvandrere var den 75,3 prosent.

Sosial bakgrunn

– Andelen minoritetselever på en videregående skole er ikke viktig med tanke på karakterer og videre utdanning, men sosialøkonomisk klasse har betydning. Det vil si andelen elever som har høyt utdannede foreldre, sier Fekjær til Klassekampen.

Sosiale forskjeller i den norske skolen dreier seg ofte sosial bakgrunn både for majoritetselever og minoritetselever, sier hun.
Totalt ble 5508 elever kartlagt ved 25 allmennfaglige skoler i Oslo. Hovedstaden ble valgt, fordi innvandrerandelen er størst i Oslo.

«Gettoskoler»

Det er likevel ett område hvor minoritetselever kommer dårligere ut, og det er fullføring av videregående.

Mens 57 prosent av majoritetselever i undersøkelsen gjennomfører allmennfaglig gjelder, dette bare 37 prosent av andre generasjons minoritetselever, mens tallet for første generasjon er nede i 20 prosent. Med andre ord kan det bety at minoritetselever som kommer seg gjennom videregående skole er en mer «utvalgt gruppe» enn dem som faller fra.
I 1997 introduserte Oslo kommune valgfrihet når det gjaldt skolevalg for videregående skole. I praksis betydde det at elever uavhengig av geografisk bosted i Oslo kunne søke hvilken som helst videregående skole i Oslo. I 2003 hadde enkelte Oslo-skoler mer enn 55 prosent innvandrerbarn, og en tv-dokumentar på TV 2 om etnisk segregasjon på videregående skole i Oslo startet en debatt om de nye «gettoskolene» i hovedstaden. Noe som førte til nye regler for søknad om opptak til Oslo-skolene i 2005 hvor igjen lokal adresse ble viktig med tanke på hvilken videregående skole en elev skal gå på. Dette for å unngå rene innvandrerskoler.
– Dette var en politisk handling uten at det fantes forskning om hva gettoskoler faktisk betydde for karakterer og videre utdanning, er Fekjærs karakteristikk.
– Vi har fått en endring i politikk i Norge uten at vi i Skandinavia vet noe om betydningen av etnisk segregering i videregående skole, legger hun til.
Lignende studier fra USA og andre europeiske studier viser en negativ effekt av det å gå på en skole med mange minoritetselever.
– Skole som faktor kan ha mindre betydning i Norge, fordi vi har færre privatskoler og mer ressursutjevning mellom skolene, forklarer hun.

Utenlandsk utdanning

Resultatene gjør at Fekjær sier veien videre er å undersøke mer hva som skjer tidligere i utdanningsløpet. Årsaken til at en elev velger å slutte i videregående skole kan kanskje finnes mye tidligere i utdanningsløpet, sier hun. En elev som ligger etter faglig allerede fra barneskolen vil ofte mangle motivasjon for å fullføre videregående skole.
– Vi må se nærmere på hva som skjer i grunnskolen, fordi minoritetselevene som gjennomfører videregående skole er som sagt en utvalgt gruppe. De er minst like motivert for høyere utdanning som majoriteten, sier hun.
Videre mener hun det er viktig å se nærmere på sosial bakgrunn og Osloskoler, fordi etnisitet virker inn på utdanningsvalg via sosial bakgrunn.
– Tiltak som kan bidra til å heve levestandard og utdanningsnivå hos førstegenerasjon, som for eksempel boligstøtte, språkopplæring av foreldregenerasjonen og godkjenning av utdanning tatt i utlandet, kan minske sammenhengen mellom etnisitet og sosial bakgrunn og i det lange løp ha betydning for utdanningsvalget hos annengenerasjon, sier hun.
– Å gjennomføre tiltakene som et statlig utvalg nylig foreslo for å lette godkjenning av utenlandsk utdanning er en begynnelse, sier hun videre.
Det kom fram i mai at Kunnskapsdepartementet vil gi innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet bedre muligheter til å få jobb eller mer utdanning. Søknader om godkjenning av høyere utdanning skal behandles raskere. I dag må enkelte vente opp til ett år før de får godkjenning.