Den kristne falangisten Antoine Ghanem ble gravlagt i Beirut på fredag. Den 64-årige politikeren ble drept i et attentat onsdag en knapp uke etter at han kom tilbake fra et to måneder langt eksil. Ghanem var medlem av det samme brune falangistpartiet som Pierre Gemayel, industrilederen som ble drept i et tilsvarende attentat i november.
Begravelsen ble som ventet en politisk markering fra 14. mars-alliansen som står bak regjeringen til statsminister Fouad Siniora. Den legger ansvaret for attentatene på den syriske etterretningen. Med drapet på Ghanem er 14. mars-blokkens flertall redusert til 68 av 128 seter i parlamentet, og på tirsdag er det presidentvalg.
65 stemmer er nødvendig for å vinne en avstemning dersom regjeringen forsøker å trumfe gjennom et valg av ny president med simpelt flertall. 14. mars-alliansens kandidat til å avløse president Émile Lahoud, som må gå av innen 23. november, er tidligere parlamentariker Nassib Lahoud, direktør for Lahoud Engineering og tidligere ambassadør til USA. Han er maronitt fra Metn.
Opposisjonen 8. mars-blokken har pekt ut general Michel Aoun som sin kandidat. Men blokken går inn for å finne en kompromisskandidat ettersom de kristne maronittene, som har hevd på presidentembetet i henhold til grunnloven, er splittet. To kompromisskandidater peker seg ut: forsvarssjefen general Michel Suleiman og sentralbanksjef Riad Salameh.
– De er ute av stand til å finne ut av Suleiman. De ser ham ikke som en del av 14. mars-alliansen. Han er for nøytral og regnes for å ha kontakter med Syria, sier Oussama Safa, leder for Center for Policy Studies i Beirut om 14. mars-alliansen.

To regjeringer?

FNs sikkerhetsråd krevde onsdag en øyeblikkelig slutt på attentatene i Libanon. «Forsøk på å destabilisere Libanon, blant annet ved hjelp av politiske drap eller andre terrorhandlinger, må ikke forsinke eller velte grunnlovsprosessen i Libanon,» heter det i resolusjonen.
FNs generalsekretær Ban Ki-moon advarte samtidig mot at det blir opprettet to parallelle regjeringer i et intervju i avisa An-Nahar.
– Jeg har sagt til statsminister Fouad Siniora og nasjonalforsamlingens president Nabih Berri at jeg ikke vil ha to konkurrerende regjeringer, sier Ban til avisa.
Det kan skje dersom 14. mars-alliansen tinger fram når nasjonalforsamlingen trer sammen tirsdag. Opposisjonen 8. mars-alliansen mener at regjeringen til Siniora er illegitim i henhold til forfatningen som krever at de tre ledende folkegruppene er representert. Alle sjiamuslimer fra Hizbollah og Amal har forlatt regjeringen i protest.
Hvorvidt regjeringssiden vil presse fram et forfatningsstridig valg med simpelt flertall avhenger av et yes fra Washington, et oui fra Paris og et aiwa fra Riyadh. Saudi-Arabia er den libanesiske regjeringens arabiske «føringsoffiser», og motvekten til Syria og Iran som har nære forbindelser med Hizbollah.
Regjeringen hevder at Syria står bak attentatet mot Ghanem, samt drapene på Waido Eido 13. juni, Pierre Gemayel 21. november 2006, Gibran Tueni 12. desember 2006, kommunisten George Hawi 21. juni 2005, journalisten Samir Kassir 2. juni 2005 og tidligere statsminister Rafiq al-Hariri 14. februar 2005.
– Selvsagt fordømmer vi attentatet i Libanon, sier Syrias FN-ambassadør Bashar Jaafari til Reuters. USAs president George W. Bush brukte bare noen timer på å legge ansvaret for attentatet på Syria og Iran.

Delt land

Det var torsdag kveld intens møtevirksomhet mellom blokkene for å fange opp tråden som glapp da nasjonalforsamlingens president Berri måtte avlyse sitt møte med den maronittiske patriarken Nasrallah Boutros Sfeir på grunn av attentatet på Ghanem. De skulle diskutere det kommende presidentvalget. Det er ennå mulig med kompromiss, forsikrer en opposisjonspolitiker overfor Reuters.
– Det beste de kan håpe på er en kandidat som de kan leve med og som er spiselig for opposisjonen, mener Safa ifølge al-Ahram Weekly.
Stemningen preges imidlertid av at alt glir fra hverandre «i et land hvor den libanesiske hæren er den eneste fungerende institusjonen», ifølge skribenten Robert Fisk. Siniora har forskanset seg i sitt gamle tyrkiske seraille i Beirut, og nylig uttalte han at det eneste Hizbollah nå mangler er «en komponist som kan skrive deres egen nasjonalsang».
Hizbollah har blant annet rigget til sitt eget kommunikasjonsnett som dekker hele Sør-Libanon fra landsbyen Zawter Sharqiya til Beirut og har anlagt nye veier nord for Litani-elva, nye bunkere og ny infrastruktur for et eventuelt nytt israelsk angrep. Hizbollah er bedre utrustet med antilfutskyts nå enn før krigen i fjor, skal en tro Hizbollah-lederen Sayyed Hassan Nasrullah.
Mens gjenreisningen etter krigen i fjor sommer går langsomt og utenlandsk kapital styrer utenom Beirut, har Libanon tatt imot nærmere 50.000 irakiske flyktninger. Sjiaene har flyttet inn i Beiruts sørlige, sjia-dominerte bydeler og sunniene i Beirut og Saidas sunnikvarterer.