Et karbonnøytralt Norge i 2050 – det var visjonen statsminister Jens Stoltenberg presenterte for Aps landsmøte i april i år. Steg på veien skulle være en ti prosentpoeng overoppfyllelse av Kyoto-forpliktelsene i 2008 til 2012 og 30 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020.
Visjonen om karbonnøytralitet høres kanskje fantastisk ut, men den har et viktig forbehold: Tanken er ikke at Norge ikke skal slippe ut klimagasser om 43 år – vi skal bare ha kjøpt klimakvoter i andre deler av verden som tilsvarer våre utslipp. Og dermed, mener daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender (FIVH), er ikke ambisjonen så imponerende.

Seks-sju milliarder

– Regjeringen kan og bør sørge for at Norge er klimanøytralt allerede i 2008. Det koster seks til sju milliarder kroner, like mye som vi tjener på en uke i Nordsjøen. Det kan legges inn i statsbudsjettet for neste år, sier Hermstad til Klassekampen.
FIVH-lederen ser for seg at Norge kan støvsuge det såkalte CDM-markedet for klimaprosjekter i den tredje verden. Med Norges årlige utslipp på 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter vil vi trenge 12 prosent av CDM-kvotene som er underveis under den grønne utviklingsmekanismen i Kyoto-systemet.
Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) skiller seg fra ordinære kvoter ved at det ikke er satt noe endelig tak på utslippsrettighetene. Dermed foreligger det heller ikke noen kvoter i egentlig forstand. CDM-er kan kjøpes fra prosjekter i fattige land som er ment å bidra til at landets utslippsøkninger blir mindre enn de ellers ville ha vært. Hensikten er altså at fattige land skal kunne gjennomgå en industriell utvikling uten de samme miljøkostnadene som har fulgt av vestens industrielle revolusjon.

Kritikk av CDM

Siden det ikke er satt noe tak for de fattige landenes utslipp, kan man ikke med samme sikkerhet si at klodens klimagassutslipp går ned når rike land kjøper CDM-er. Det har utløst en kritikk av CDM-systemet fra eksperter og miljøvernere. I en artikkel i tidsskriftet Prosa, som Klassekampen trykket en kortversjon av for to uker siden, tok forfatteren av boka Den globale oppvarmingen Nina Dessau et grunnleggende oppgjør med regjeringens planer om å løse klimaforpliktelsene ved å kjøpe CDM-kvoter. Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund krevde samtidig at Norge skulle holde CDM-ene utenfor vårt eget klimaregnskap.
Det synspunktet støtter Arild Hermstad i FIVH fullt ut, men i likhet med Haltbrekken og andre innen miljøbevegelsen mener FIVH-lederen at den grønne utviklingsmekanismen er viktig for å overføre teknologi og penger til land i sør. Derfor, mener Hermstad, bør Norge kjøpe CDM-er tilsvarende dagens norske utslipp. I tillegg bør vi oppfylle Kyoto-forpliktelsene våre, og inngå nye forpliktelser når Kyoto-perioden utløper i 2012. Disse forpliktelsene bør løses med innenlandske kutt, eller med kvotekjøp fra EU, mener Hermstad.

Frivillige

– CDM-er er bra, men CDM-markedet bør forbeholdes frivillige kutt som går lenger enn forpliktelsene i Kyoto-avtalen krever, sier Arild Hermstad.
Han mener et norsk kjempeoppkjøp av CDM-kvoter kan ha en dobbelt positiv effekt: For det første kan man bidra til gode klimaprosjekter i fattige land. For det andre kan man gjøre CDM-er dyrere, og dermed presse andre land til å gjennomføre egne, reelle kutt eller til å kjøpe kvoter fra andre Kyoto-land.
– Det hadde gjort det vanskeligere for rike land å bruke den grønne utviklingsmekanismen som en frikjøpsmekanisme fra Kyoto-forpliktelsene, sier han. FIVH-lederen mener samtidig at norske kommuner godt kan ta sin del av regninga for å gjøre Norge karbonnøytralt:
– Kommunene har fått rundt 14 friske milliarder av den rødgrønne regjeringen. Bruker de en av disse milliardene på å kjøpe CDM-kvoter, tilsvarer det de 15 prosentene av norske klimagassutslipp som man regner med at kommunene faktisk rår over. Det bør de ta seg råd til, sier Arild Hermstad.
Han er glad for at Jens Stoltenberg vil gjøre Norge karbonnøytralt i 2050, men sier:
– Et karbonnøytralt Norge i 2050 er veldig teoretisk. Da kan det være for seint. Eksperter mener at effekten av å kutte utslipp i dag er tre til fire ganger så stor som å kutte i 2020. Det understreker at det er viktig å komme i gang tidlig, slik Jens Stoltenberg også har sagt, sier Arild Hermstad.