Mens RV fortsatt sliter for rikspolitisk gjennomslag, har partiet i en rekke kommuner noen av de mest populære politikerne. Alle de mest markante er middelaldrende menn.
RV får i Risør sin første ordfører, etter at Knut Henning Thygesen fikk 44 prosent førstestemmer i direkte ordførervalg. Dette er en personlig tillit som kan måle seg med Erling Folkvords stortingsplass på 1990-tallet. Og i flere kommuner får RVs profiler flest «slengere» fra andre partier.
Blant RVs ti sterkeste kommuner ved kommunevalget, var det bare én kvinnelig toppkandidat – i Alstahaug i Nordland. I tillegg til de ti, har RV mannlige frontfigurer i Oslo og Trondheim, og i kommuner der RV preger felleslister med sterke resultater – Notodden og Nøtterøy.
I Bergen er Stine Akre RVs gruppeleder, men partileder Torstein Dahle den klart største stemmesankeren.

Større andel

Samtidig øker kvinneandelen blant RVs kommunepolitikere. RV-leder Torstein Dahle sier at 36 prosent av RVs kommunestyrerepresentanter er kvinner etter årets valg, mot 30 prosent i forrige periode.
Ved siden av Risør (13,7 prosent) har RV-ere hatt reell mulighet til å få ordførervervet i Odda (13,5 prosent) ved Terje Kollbotn og Notodden ved Asgeir Drugli, sistnevnte som del av Solidaritetslista (26 prosent).
I Høyanger fikk RV 11,3 prosent, frontet av Einar Rysjedal, som har drevet lokalpolitikk for partiet i mer enn 20 år. Han får i kommunestyret selskap av den tidligere Se og Hør-reporteren Geir Bjarte Hjetland, som høstet mange ungdomsstemmer.

Nordland

RV gjorde det sterkt i flere kommuner i Nordland. I Vefsn fikk partiet 9,3 prosent og ble tredje største parti, frontet av den mangeårige aktivisten Gunnvald Lindset. Hans innsats i den landsomfattende lokalsjukehusaksjonen blir framhevet som medvirkende årsak til det sterke valget.
I Vågan fikk RV åtte prosent, med Gunnar Årstein på topp.
I Alstahaug fikk RV 7,4 prosent. Her har kvinner lenge stått i spissen. Berit Mortensen, som nå har forlatt lokalpolitikken, blir avløst av Hanne Benedikte Wiig som gruppeleder. Mortensen har også vært blant RVs mest sentrale på fylkesplan.
RV hadde framgang også i Bodø, der Brikt Kristensen lenge var RVs fremste mann. Nå har Svein Eilif Olsen overtatt denne rollen.
I Tromsø fikk RV valgskred, og passerte med 7,9 prosent SV i oppslutning. Gruppeleder er Jens Ingvald Olsen, som satt alene for partiet i forrige periode. Med seg har han to kvinner og en mann.
I mørkeblå Vestfold har RV to kommuner som skiller seg klart ut, begge på grunn av mannlige stemmesankere.
Jørn Magdahl toppet fellesliste med SV på Nøtterøy, som fikk 12,5 prosent. Magdahl fikk nærmere 22 prosent i direkte ordførervalg. I Horten fikk RV med veteranen Alf Henriksen på topp 6,4 prosent.
Kragerø og Nesodden er også blant RVs ti sterkeste kommuner, i år med Helge Rykkja og Geir Christensen på topp.

Storbyene

Samme bilde preger de største byene. I Oslo gjorde RV tidenes beste valg med 5,2 prosent, og Erling Folkvord fikk flest «slengere» – også flere enn byrådsleder Erling Lae.
Bak Folkvord ble to unge kvinner, Ingrid Baltzersen og Negar Enayat, valgt inn i bystyret. Et av partiets yngre stortalenter, Liv Gulbrandsen, trakk seg etter en periode.
RV i Bergen hadde nominert tre kvinner på topp – Stine Akre, Chiku Ali og Marte Mjøs Persen, med partileder Torstein Dahle på fjerdeplass. Men Dahle suste forbi med personlige stemmer og flest slengere i Bergen, og RV mistet et mandat. Marte Mjøs Persen mistet plassen, og fikk veteranen Terje Valen foran seg på varalisten.
I Trondheim vant RV et mandat, med den lokale LO-leder og venstreaktivist Arne Byrkjeflot som førstekandidat.

Gjennomtrekk

– Vi jobber hardt for å bygge opp flere kvinnelige frontfigurer. Vi hadde på valglistene en lang rekke yngre kvinner, og mange av dem kom også inn i kommunestyrer. Men det er ingen tvil om at det er en langt større gjennomtrekk blant kvinner enn menn i vårt parti, noe også andre partier sliter med, sier Dahle til Klassekampen.
Han mener at kvinner i politikken møter en tøffere virkelighet på grunn av kvinneundertrykking og menns hersketeknikker.
– RV jobber for å overbevise folk om at maktforholdene i samfunnet må snus opp med, og at dagens makthavere må fjernes, sier Dahle.
– Derfor blir RV-ere mye hardere kjørt enn andre politikere. Se bare på omtalen av meg som Quisling og den ekstreme hetsen som Knut Henning Thygesen og Terje Kollbotn har opplevd i denne valgkampen. Slik hets på toppen av kvinneundertrykking gjør det selvsagt desto mer krevende å være kvinnelig RV-representant.

Akre i Bergen

Dahle påpeker at RVs toppkandidat i Bergen, Stine Akre, har opparbeidet betydelig popularitet gjennom sine fire år som RVs gruppeleder, og at hun er RVs fremste representant i Bergen.
– Hun fikk flere slengere enn noen på Aps, Frps, Krfs og Venstres lister. Det skjedde trass i en rekke eksempler på usynliggjøring fra pressens side, som at hennes innlegg og forslag i flere tilfeller er blitt omtalt som mine innlegg og forslag.
Etter Dahles oppfatning er dette en av grunnene til at mange av de kvinnelige aktivistene fra bevegelsen som RV har vært en del av i mer enn 30 år, i større grad enn menn velger andre arenaer enn det parlamentariske arbeidet. Han nevner fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og ulike former for solidaritetsarbeid.
– Vi må også i politikken la kvinner få mulighet for å bygge seg opp over tid. Gode valg for RV er i stor grad basert på personlig tillit. De som samler bredest støtte i valg, har jobbet i mange år for å vinne denne tilliten. Dette er krevende, og for kvinner er det av flere grunner ekstra krevende. Vi har fortsatt langt til likestilling når det gjelder praktiske hindringer som omsorgsansvar og økonomi, og som politikere møter kvinner fortsatt en del hersketeknikker som menn er forskånet for, sier han.