USAs president George W. Bush vil gi sin tilslutning til at 30.000 okkupasjonssoldater blir trukket ut av Irak innen juli neste år når han legger fram sin Irak-strategi i en tale natt til fredag på de store fjernsynskanalene. Anbefalingen kommer fra USAs øverstkommanderende i Irak, general David H. Petraeus, og er nå gjenstand for hard debatt på Capitol Hill.
30.000 soldater ut innen juli innebærer at okkupasjonsstyrken da er like stor som før den siste opptrappingen. Demokratene hevder at Petraeus skyver problemene foran seg til en ny Kongress-behandling i april – og dermed midt inn i valgkampen.
Bushs tale vil forsterke Demokratenes anklager om at Petraeus og den øvrige militære ledelsen i Irak trekker i spann med Bush-administrasjonen for å hindre en reell tilbaketrekking. Det er ikke ventet at Bush kommer til å ta opp eller svare på noen av de ankepunktene som Petraeus og USAs Irak-ambassadør Ryan Crocker nå møter i Kongressen.
Den republikanske Nebraska-senatoren Chuck Hagel konfronterer Petraeus og ambassadør Crocker med at deres rapporter spriker i forhold til andre ferske rapporter, inkludert dem fra administrasjonens eget etterretningsorgan National Intelligence Estimate (NIE), på vesentlige punkter.
– Presidenten sier «la oss kjøpe oss tid.» Kjøpe oss tid? Til hva? Alle rapporter jeg har sett, og jeg formoder at dere begge er enige i det, viser at det i virkeligheten har vært svært liten, om noen, politisk framgang som er det ultimate kjernespørsmålet for politisk forsoning i Irak, konfronterte Bushs partifelle generalen og ambassadøren.

Kritiske spørsmål

Spørsmålene hagler over de to.
Demokraten Joe Biden, leder for Senatets utenrikskomité:
– Er vi noe nærmere en varig politisk løsning i Irak på nasjonalt nivå i dag enn vi var før opptrappingen begynte for åtte måneder siden? Og dersom vi fortsetter opptrappingen i nye seks måneder, fins det noe bevis for at sunniene, sjiaene og kurderne vil stoppe å drepe hverandre og begynne å styre sammen? Slik jeg bedømmer det, er svaret nei på begge spørsmål.
Demokratenes forrige presidentkandidat, Massachusetts-senatoren John Kerry, pirket ved et betent forhold:
– Er det akseptabelt at den britiske omgrupperingen til en flybase overlater fire provinser med 30 prosent av Iraks befolkning og 80 prosent av oljeinntektene til lokale militser som slåss seg imellom under iransk innflytelse? Dersom det er akseptabelt, hvorfor er det da ikke akseptabelt i andre deler av landet? Og dersom det ikke er akseptabelt, hva har vi tenkt å gjøre med det?

US v. UK

I slutten av august gikk den amerikanske generalen Jack Keane til felts mot britene og bebreidet Storbritannia for ikke å sende nok soldater til å kunne beskytte sivilbefolkningen i Sør-Irak og frykter at amerikanerne må sende styrker sørover om situasjonen i Basra-området forverrer seg.
– Britene har aldri hatt nok soldater (…), og det har vi smertelig fått erfare også i de sentrale regionene av Irak, refset Keane samtidig med at Bush-rådgiveren Stephen Biddle advarte britene mot «en stygg og pinlig» tilbaketrekking fra Irak.
I helga slo brigader James Bashall kontra i Daily Telegraph:
– Vi kunne ha kommet oss ut i april og gjort oss ferdige med overføringen av ansvaret, og det ville vært riktig av oss. Men amerikanerne forhindret dette.

Røst fra Bagdad

Fra Bagdad forsøker statsminister Nouri al-Maliki å slåss for sitt rykte mot den åpne og underliggende kritikken som strømmer nedover Capitol Hill. Mandag hevdet Maliki at hans regjering hadde forhindret borgerkrig og tegnet et fredfylt bilde av Bagdad. Tirsdag fulgte han opp overfor kanadisk fjernsyn med påstanden at al-Qa'ida er så svekket at de ikke lenger har sterke nok fester til å leve, organisere, planlegge og gjennomføre terroristangrep.
Maliki sluttet opp om rapporten til Petraeus.
– Tilbaketrekkingen vil ikke bli snarlig eller større enn sikkerhetsbehovet til Irak, sa Maliki til CBC.
Innenriksdepartementet har derimot avvist kravet fra en uavhengig amerikansk kommisjon, ledet av general James Jones, tidligere kommandør i Europa, om å oppløse det nasjonale politiet fordi det har «vist seg å være ineffektivt operasjonelt», ifølge Jones.
«Sekterismen i enhetene undergraver dets evne til å skape sikkerhet: styrken er ikke holdbar i sin nåværende form,» konkluderer Jones-panelet, ifølge Reuters.
– Vi respekterer synspunktet, men vi er uenig i det, svarte innenriksdepartementets talsmann i Bagdad, brigadegeneral Abdul-Karim Khalaf. Sekterismen er ikke mer utbredt enn at den kan håndteres internt, mener han.
Andre offiserer i politiet legger ansvaret for sekterismen på USA overfor Reuters.
– Etter Saddam Husseins fall, åpnet de døra for alle til å være i politiet, klager løytnant Khaled Mahmoud.