En avis gulner, den er forgjengelig. Det går en dag, og så er den glemt.
– Men noe av stoffet er kanskje verdt å hente fram igjen. Vi har laget en utstilling med portrettfotografier – som vi mener har livets rett, sier Greg Rødland Buick, fotograf i Klassekampen.
Sammen med Linda Bournane Engelberth og Tom Henning Bratlie viser han en utstilling med portretter på Parkteatret i Oslo. Utstillingen åpner i morgen.
– Hvorfor akkurat portrettfotografier?
– Fordi det er den fotografiske sjangeren som står sterkest i Klassekampen for tiden. Når bildene står på trykk, akkompagnert av en tekst, er teksten med på å forme bildet. Under utstillingen taler bildet for seg selv, det fungerer godt på egne premisser, sier Tom Henning Bratlie.

Utstråling

Om lag 30 fotografier skal stilles ut, de fleste er allerede trykket i Klassekampen, mens noen er tatt for anledningen.
– Hva legger dere vekt på når dere tar portretter?
– Å fange en stemning, hva personen utstråler – som ikke bare handler om ytre fasade, karriere, eller hva vedkommende sier i intervjuet. Det handler om å fange mennesket bak alt dette, sier Linda Bournane Engelberth.
– Hvordan få til det?
– Man er helt avhengig av å skape tillit. At personen på bildet blir litt trygg på deg. Får du ikke til det, funker det ikke, sier Bournane Engelberth.
– Man trenger tid. Tid til å komme på bølgelengde, sier Bratlie.
– Jeg synes det er utrolig interessant å se hvordan folk stiller seg opp foran kameraet, hvordan de poserer. Det røper mye om et menneske, mener Rødland Buick.
Folk er i utgangspunktet veldig ukomfortable med å bli tatt bilde av – og desto mer forfengelige i forhold til resultatet, mener de tre fotografene.
– Samtidig blir de gjerne veldig fornøyd med portrettbildene. Det ligger til sjangeren, tror jeg: Vi jobber med mennesket, ikke mot. Det er viktig å vise respekt, selv om du kanskje er diametralt uenig med vedkommende. Portrettfotografiet er veldig ærlig – en gjengivelse av møtet der og da, sier Bratlie.
Han synes det er vanskeligere å ta bilder av eldre enn av yngre, eller mennesker som er litt kjent, som du har et bilde av i hodet på forhånd.
– Da må du nullstille deg, slette fordommene og møte mennesket på nytt.

Levd liv

– Noen favoritter?
– Da vil jeg gjerne trekke fram forfatter Ebba Haslund. Ansiktet hennes er et eventyr. Så mye levd liv, så mye utstråling. Et menneske jeg har dyp respekt for, sier Bratlie.
Rødland Buick plukker ut et bilde av countryartisten Bjøro Håland – en maskulin fyr, som gjenspeiles i bildets grafiske uttrykk.
– Vi fikk veldig god kontakt – og jeg tror det synes i bildet.
Bournane Engelberth viser et bilde som ikke har stått på trykk i Klassekampen, av Madrugadas frontfigur, Sivert Høyem.
– Bildet snakker godt for seg selv. Synes jeg har lykkes med å fange en stemning.
Kunstfotograf Per Maning står for åpningen av utstillingen.
– Portrettfotografiene i Klassekampen holder et høyt nivå. Og mens folk flest har høy bevissthet rundt avisenes tekster, fungerer bildene ofte bare som illustrasjon. Men disse bildene har en kraft i seg selv, de fortjener å bli løftet ut av sin opprinnelige sammenheng, sier Maning.
Også Maning framhever det spontane møtet som essensielt ved et godt portrett.
– En fotograf har også sine sosiale antenner som arbeidsredskap. Og resultatet, bildet, sier vel så mye om fotografen, som om den som er på bildet.

Utstillingen står på Parkteatret i Oslo til 12. oktober.