– Jeg ville stemt SV. Det er minst skadelig, sier Christer Modin.
Han sitter på gangbrua mellom Oslo S og Plaza Hotell. Vanligvis selger han bladet Er lik Oslo. Når Klassekampen treffer ham er det søndag, og fridag, så han har med seg tiggerkoppen. Dette er det beste stedet for tigging i byen, med alle reisende som farter til og fra.
Modin har ikke stemt tidligere. Dette valget hadde han tenkt skulle bli det første han skulle delta i, men for et par uker siden oppdaget han at han ikke får lov likevel. Nytt av året er at en trenger legitimasjon for å stemme. Og det har ikke Modin.
– I dette miljøet blir ting så fort stjælt. Når du bor ute forsvinner sekken din lett, forteller han.
– Hva gjør at du ville stemme i år?
– Jeg selger Er Lik. I bladet har vi hatt en del om valget, og det har fått meg til å tenke litt mer.
Gjennom Er Lik har han også fått hjelp til kommunal leilighet. Modin flyttet på ungdomshjem da han var 12 år. Nå er han 38.
– Det er den første ordentlige leiligheten min, sier han.

– Møt opp

Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, oppfordrer folk til uansett å møte opp i valglokalene i dag.
– Folk bør møte opp, og ta med seg noen dokumenter, og så får heller overlate til valgstyret om å avgjøre om de får stemme. Loven er formet sånn at en skal ha legitimasjon, men det er ikke krav om bilde. Det kan være andre måter å legitimere seg på, og hvis den som tar imot stemmen er i tvil, kan man la valgstyret avgjøre om den skal telle, sier Smith til Klassekampen.
Smith mener dette er et overgangsproblem. Fram mot neste valg mener han bestemmelsen må gjøres godt kjent, og at det bør undersøkes om kravet skaper problemer. Han mener også at et nasjonalt id-kort vil være et godt skritt på veien for å rydde opp i problemet.
– Alle er jo enige i lovbestemmelsen om legitimasjonskrav. Det var enstemmig i Stortinget, sier Smith.
Likevel mener han at selv om nye loven er blitt vedtatt, er den ikke blitt godt nok kjent, og at myndighetene derfor kunne tatt høyde for annen legitimasjon denne gang.

Lite skjønn

I Oslo kommunes skriv til valginspektørene åpnes det derimot for lite skjønn. Her heter det at: «Velgere som ikke har tilstrekkelig legitimasjon skal avvises. Dersom velgeren er vanskelig å ha med å gjøre må Rådhuset kontaktes for vurdering av den konkrete situasjonen (…) Det vil ikke bli utlevert en egen konvolutt for stemmegivinger der det er påført 'ikke legitimasjon' utenpå konvolutten.»
Kommunalminister Åslaug Haga skrev i et rundskriv til landets ordførere at hun «på det sterkeste vil henstille kommunene om å bidra økonomisk til at også disse menneskene [uten legitimasjon] kan gis mulighet til å skaffe seg legitimasjon.»
Bergen kommune har vært i kontakt med Kommunaldepartementet for å få svar på hvilke typer legitimasjon som kan godkjennes, uten å ha fått entydig svar. Bergen har derfor laget sin egen liste over legitimasjon som kan brukes ved valget:
*Pass
*Førerkort
*Bankkort med bilde
*Postens ID-kort
*Studentbevis
*Annen offentlig legitimasjon med bilde (for eksempel ledsagerbevis for utviklingshemmede)
*Annen legitimasjon som inneholder navn, fødselsdato og bilde dersom kvaliteten er god nok.

Uvisst antall

Det er uklart hvor mange som ikke får stemme ved årets valg fordi de mangler legitimasjon. Chister Modin kommer i farta på fire-fem andre i samme situasjon som han selv.
I Kristiansand antar Oddmund Harsvik at det der trolig finnes 1000 personer som ikke kan stemme på valgdagen på grunn av krav om legitimasjon, ifølge NRK. Harsvik er leder av stiftelsen Klar og jobber til daglig jobber blant rusmisbrukere.
RV satte søkelys på problemene rundt legitimasjonskrav etter at de møtte folk i valgboden som sa de ikke kunne stemme fordi de manglet legitimasjon.
– Dette er den største skandalen rundt noe valg så lenge jeg kan huske, og vi må vel tilbake til 1930-tallet da Høyre tok til orde for å ta stemmeretten fra folk som var på nødsarbeid, sier RV-leder Torstein Dahle.
Han trekker paralleller til introduksjonen av masse teknikaliteter i Florida under presidentvalget i USA i 2000. Han mener begrunnelsen for lovendringen i Norge er ok, men at den totalt manglende viljen til å gjøre noe effektivt for at de som mister stemmeretten denne gang likevel skal få stemme, er noe av det samme.

– Uheldig

Regjeringens håndtering av den nye loven møter kritikk fra flere hold.
– Etter min oppfatning er det i beste fall uheldig at Stortinget i vår vedtok et legitimasjonskrav med spesifikke krav, altså i form av bilde, når man ikke samtidig la til rette og informerte godt om en mulighet om å få det gratis gjennom offentlige myndigheter. Det er uheldig, sier Harald Hove.
Hove er Venstres førstekandidat til Fylkestinget i Hordaland, er jurist, og var medlem av valglovutvalget.
– Det å kunne nyttiggjøre seg av valgretten må kunne gjøres uten barrierer knyttet til økonomi. For enkelte vil selv et beløp som for de fleste av oss er beskjedent, kunne være byrdefullt. Det er viktig at enhver stemmeberettiget borger skal kunne utøve sin stemmerett. Vi må ikke komme tilbake til den situasjonen vi hadde da mottakere av fattigstøtte ikke fikk stemme, sier han.