Professor Norman Finkelstein (53) er sønn av jøder som overlevde Holocaust, og har fått kraftig motbør for sine Israel-kritiske bøker. I 2000 ga han ut boka «Holocaustindustrien», der han hevder at minnet om nazistenes folkemord blir brukt som et ideologisk våpen for å rettferdiggjøre USA og Israels framferd overfor palestinerne, og at Holocaust utnyttes av jødiske organisasjoner og enkeltpersoner til egen økonomisk vinning.
– Å kritisere Israel er kontroversielt i USA, det er vel det området det er aller mest forskjell mellom USA og Europa, sier Frode Saugestad fra forlaget L.S.P. på telefon fra Boston. Han forteller at Finkelstein ties i hjel i mediene i USA, bøkene anmeldes nesten ikke, og når de anmeldes er det totalt slakt.
Det norske forlaget L.S.P. har gitt ut Finkelsteins siste bok på norsk under navnet «Til Israels forsvar?». Denne boka er et oppgjør med den amerikanske jusprofessoren Alan Dershowitz' bestselger «Israels sak». Finkelstein anklager Dershowitz for å plagiere en eldre bok, «Fra uminnelige tider» av Joan Peters, og for å gjenta feilaktige påstander i Peters' bok.

Fem bøker, 46 språk

Finkelstein har vært ansatt på DePaul-universitetet i Chicago siden 2001. I 2003 ble Finkelstein plassert på såkalt «tenure-track», det vil si at han fikk en ansettelse som skulle lede til såkalt «tenure». Å bli tildelt tenure er et kvalitetsstempel, og gir innehaveren betydelig sikkerhet mot oppsigelse. I praksis betyr det at en får livsvarig ansettelse. Tanken er at dette skal være en garanti for forskningens frihet, at ingen skal føle at de bør tie med kontroversielle synspunkter for å beholde jobben.
– Når man er på «tenure-track» skal det mye til for ikke å få innvilget tenure, hvis man har flere seriøse utgivelser å vise til og gode tilbakemeldinger fra studentene, noe Finkelstein har, sier Frode Saugestad.
Finkelstein skriver på sin hjemmeside at han har gitt ut fem bøker som er oversatt til 46 språk, fått topp-evalueringer fra studentene, samt blitt anerkjent som en ledende intellektuell ved en rekke universitetet i Europa og USA, ifølge ham selv kvalifikasjoner som skulle sikret ham tenure-ansettelse.

Nektet «tenure»

I år søkte Finkelstein om slik ansettelse, og ble anbefalt av to innstillingskomiteer, med ni mot fem og fem mot null stemmer. De som hadde siste ordet vendte likevel tommelen ned i juni. «The Board on Promotion and Tenure» ved DePaul-universitetet frarådet å gi Finkelstein fast ansettelse, og ledelsen ved universitetet fulgte innstillingen. I praksis betyr det at han fikk sparken, men med 12 måneders oppsigelsestid. Tradisjonelt har en professor som er nektet tenure rett til å undervise i ett år etterpå ved sitt universitet. En uke før semesterstart onsdag tok DePaul Finkelsteins timer av timeplanen, og ga beskjed om at han fikk permisjon med lønn det neste året.
Påtroppende leder for avdelingen for internasjonale studier ved DePaul, professor Mehrene Larudee, fikk avslag på sin tenure-søknad samtidig som Finkelstein. Hun har markert seg som en ivrig forsvarer av Finkelstein, ifølge Aftenposten.
– Behandlingen av Finkelstein er skandaløs, med tanke på at alle faglige innstillinger tyder på at han er kvalifisert til jobben. Det er veldig beklagelig hvis det blir sånn at man mister jobben fordi universitetets ledelse ikke er politisk enig i det man sier, mener Frode Saugestad.

Gikk onsdag

Finkelsteins konflikt med Alan Dershowitz har vært krass, og jusprofessoren engasjerte seg sterkt for å hindre at Finkelstein fikk gitt ut «Til Israels forsvar?» i USA. Aftenposten meldte i juni at Dershowitz også skal ha skrevet til flere sentrale personer på DePaul-universitetet for å få dem til å kvitte seg med Finkelstein.
Onsdag forlot Finkelstein DePaul. Drøyt hundre studenter og andre støttespillere demonstrerte til støtte for ham ved universitetet.
I en felles erklæring fra Finkelstein og DePaul heter det at han valgte å gå frivillig «for alles skyld», og han roste DePaul for tross alt å ha gitt ham «en trygg akademisk havn de siste seks årene».
Universitetet skrev i erklæringen at de takket ham for innsatsen, og at han var en «produktiv akademiker og en fremragende lærer». DePaul går sterkt ut mot påstanden om at de har bøyd seg for ytre press, og understreker at selv om det har vært «en betraktelig ytre interesse for tenure-avgjørelsen, så har dette ikke hatt noen som helst innvirkning på verken prosessen eller det endelige resultatet».