Spørsmålet om et eventuelt forbud mot bruk av hode- og ansiktsplagg i skolen har i snart ett og halvt år gått i skytteltrafikk mellom ulike offentlige instanser, uten at disse til nå har kommet til noe svar på om et slikt forbud er i strid med Grunnlovens bestemmelser om religionsfrihet, eller om det kan krenke menneskerettighetene. Bakgrunnen for saken er at Oslo-skolen i fjor innførte forbud mot å dekke til munn og nese.
Nå slår statens fremste lovfolk i Justisdepartementet fast at et forbud kan gjennomføres.

Ikke vernet

I deres tretten siders utredning om saken slås det blant annet fast at:
* Bruk av niqab og burka er ikke vernet av religionsfriheten i Grunnlovens §2.
* Et forbud mot niqab og burka i skolen er nødvendig utfra andre elevers rett til undervisning etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
* Et forbud er ikke i strid med barnekonvensjonen eller FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
* Et forbud vil ikke stride mot diskrimineringsvernet i menneskerettighetene.

– Hører ikke hjemme

Det lyktes ikke Klassekampen å få statsråd Øystein Djupedal (SV) i tale om saken i går. Djupedal gikk i februar ut mot niqab, og sa blant annet til Klassekampen at ansiktsslør ikke hører hjemme i en undervisningssituasjon.
Bakgrunnen for debatten var at studieleder ved Høgskolen i Oslo, Lars Gule, krevde et forbud mot niqab og alle andre former for tildekking av ansiktet ved landets universiteter og høgskoler. Gule hevdet at tildekning av ansiktet ødelegger kommunikasjonen i undervisningen, og at jentene uansett ikke kan forvente å få jobb etterpå.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Lederen for SVs etniske likestillingsutvalg, Gülay Kutal, fryktet at et forbud kunne virke provoserende og skape motstand mot et samfunn som ikke gir rom for å uttrykke identitet.
Justisdepartementet har hatt saken til behandling siden.

Språkundervisning

Justisdepartementet understreker at spørsmålet om bruk av niqab og bruka så vidt de er kjent med ikke har vært diskutert i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Departementet sier det er av liten betydning at elevene velger å få mindre utbytte av undervisningen selv. Et heldekkende hodeplagg vil påvirke samhandlingen med de andre elevene, hemme språkundervisning, som «det knyttes seg stor samfunnsmessig interesse til».
Ifølge Justisdepartementet kan det stilles spørsmål ved «hvor frivillig bruk av burka og niqab er, særlig når det gjelder barn i barneskolen». Og det konkluderes med at hvis niqab og burka forstyrrer undervisningen generelt og «ødelegger for kommunikasjonen mellom elevene», kan et forbud trolig sies å beskytte de andre elevenes rett til undervisning, som er vernet i EMKs protokoll 2 artikkel 1.
Et forbud kan begrunnes utfra formålene, er altså departementets konklusjon.
Slik får statsråd Djupedal støtte i sin påstand om at niqab kan umuliggjøre undervisning i skolen.
Samtidig slår departementet fast at et forbud som også skal gjelde på skoleveien, ikke kan begrunnes utfra hensyn til undervisningen – og kan være i strid med EMK.

Ikke diskriminering

Et forbud slik som Oslo kommune foreslår i Oslo-skolen, er ikke diskriminering i strid med menneskerettighetene, slår departementet videre fast.
Forbudet gjelder alle «plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt». Derfor kan man se for seg situasjoner hvor en elev vil bli bedt om å ta av et skjerf som dekker munn og nese, eller en cap som er trukket ned over øynene.
Om det har departementet følgende å si: Selv om forbudet er generelt utformet, kan det ramme en bestemt gruppe, muslimske jenter, slik at det kan stilles spørsmål om indirekte diskriminering. Departementet avfeier dette med å si at forbudet kommer av pedagogiske hensyn:
«Likt enten det er tale om et religiøst plagg eller ikke.»
Allerede i slutten av mars i fjor ba Oslo kommune Utdanningsdirektoratet om å finne ut om det er adgang til å forby bruk av antrekk som helt eller delvis dekker til ansiktet. Bakgrunnen var at flere skoler i Oslo hadde tatt kontakt med Oslo kommune om bruk av hode- og ansiktsplagg som hindret kommunikasjonen.