Skampæl
- Tidsskrift for Den norske lægeforening offentliggjorde i går resultatene av en spørreundersøkelse blant norske sykehusleger om sykehusreformen. Den viser at 49 prosent av legene mener reformen generelt sett har vært negativ eller svært negativ, mens bare 18 prosent mente den har hatt positive effekter. 38 prosent mener man har fjernet seg fra målet om bedre medisinsk kvalitet, mens bare åtte prosent mente kvaliteten var blitt bedre. Også når det gjelder det organisasjonsmessige er dommen fra sykehuslegene negativ, noe som samsvarer med tidligere data fra Legeforeningen, som viser at 64 prosent av sykehusoverlegene og 70 prosent av sykehusleger i spesialisering bekrefter utsagnet: «Avstanden fra fagmiljøet til dem som leder og styrer er større nå enn før sykehusreformen».
- Sykehusreformen ble markedsført med at den ville gi makten over sykehusene til staten. I virkeligheten ble makten overført til selvstyrte helseforetak, som drives utfra tradisjonelle økonomiske overskuddsbetrakninger (for øvrig uten å lykkes). Reformen har også ført til økende byråkratisering, i det antall i administrative stillinger vokser raskere enn antall leger. Ledelsene i helseforetakene har på toppen av det hele fått lønninger og vilkår i mangemillioners-klassen. Alt tyder på at denne modellen er dyrere for staten enn en forvaltningsmodell.
- Sykehusreformen kom som en del av større bølge på slutten av 1990-tallet, der målet var å flytte offentlig virksomhet fra demokratisk kontroll til markedsstyrte private selskaper og kvasi-markedssystemer. Sykehusreformen er et skammens monument over Stoltenberg I-regjeringen markedsliberalistiske New Public Management-politikk. Reformen er også selvavslørende for det brede sjiktet av konsulenter og rådgivere – mange av dem sosialdemokrater og tidligere radikalere – som med revolusjonær iver drev reformene gjennom. Sykehusreformen er også en skampæl over et politisk system som ærbødig lot de markedsliberalististiske korsfarerne ture frem uten innsigelser. Nå trengs det en gjennomgripende reform som bringer sykehusene tilbake til folkevalgt kontroll og som innfører økonomisk styring med klare medisinske og faglige mål.
