Moheed Alnawaty ble politisk aktiv i Fatah under den første intifadaen i 1987. Han hadde ledende verv, og satt seks måneder i israelsk fengsel. Etter at han slapp fri ble han journalist, og har skrevet mye om islamske bevegelser i Midtøsten.

Søker asyl

Alnawaty har gitt ut en kritisk bok om Hamas, som er oversatt til engelsk og fransk. Da Hamas tok makta i Gaza i juni var han i Frankrike for å diskutere utgivelse av boka der. Han ble advart av venner med kontakter i Hamas om at det var farlig for ham å komme tilbake. Han kom til Norge 31. mai, og venter nå i et asylmottak på svar på om han får bli.
– Jeg ønsker å bli i Norge, få familien min hit, og leve av å skrive her, sier han til Klassekampen.
Kone og seks barn er fortsatt i Gaza. De har det rimelig bra i storfamilien, og han frykter ikke at det skal skje dem noe.
– De skriver ikke, sier han tørt, og forteller at situasjonen for journalister som prøver å rapportere nøytralt fra Gaza er blitt kritisk.
Mange journalister har flyktet. Fire er kommet til Norge, tre av dem søker asyl.

– Hamas kuppet

Alnawaty kaller Hamas' maktovertakelse i Gaza et militærkupp.
– Jeg tror ikke Hamas vil ha fred med Fatah. Hvis de vil ha fred, hvorfor lager de krig?
– Mange Fatah-aktører har også blitt kritisert, ikke minst Fatahs sterke mann i Gaza, Mohammed Dahlan, som har nære bånd til CIA og beskyldes for å være agent?
– Jeg kjenner Dahlan godt. Han har gjort mange feil, men han er ingen agent. Han er den eneste i Gaza som har alle elementer som skal til for å ha makt: Penger, folk, våpen, sikkerhetssystem og et stort kontaktnett. Det er lett å skylde på Dahlan for Fatahs tap i Gaza, men det er litt sånn «strået som brekker kamelens rygg».
– Dahlan har vært nevnt som mulig arvtaker etter Mahmoud Abbas. Hvordan står det nå?
– Dahlan er i Ramallah nå, men jeg tror ikke at han får makta, særlig ikke etter sammenbruddet i Gaza.
– Hva med Marwan Barghouti, den fengslede Fatah-lederen fra Vestbredden?
– Dersom det er et håp for Fatah, så er det Barghouti som representerer det. Jeg håper han blir satt fri, men jeg tror det ikke. Jeg frykter at han vil dø i fengsel.

Fatahs fiasko

– I årene fra Oslo-avtalen [1993] til valget i 2006 var hele Fatah-bevegelsen død, sier Alnawaty.
– En bevegelse uten organisering er som et hjem uten barn. Den taper livskraft, blir gammel. Flere og flere ledere gjorde feil, misbrukte makt, tok penger til sine egne. Og forholdene er små i Palestina. Alle ser, alle vet. Folk reagerte, og ville straffe Fatah. Resultatet ble at Hamas vant valget i 2006. Men hvis det blir valg nå vil Hamas få mye mindre støtte. Det vet de, derfor vil de ikke ha nyvalg.
Han er kritisk til den internasjonale boikotten etter Hamas' valgseier i 2006.
– Det er urettferdig. USA presset fram valget, og så straffer de folket for resultatet.
Han mener Hamas burde gitt seg.
– Boikotten var gal, men Hamas kunne løst det. Skal du velge mellom folket og organisasjonen, må du velge folket. De kunne sagt: «OK, vi ville lage et godt samfunn, men fikk for mye motbør, nå trekker vi oss». Da ville folk respektert dem. Men de tok makta og nektet å gå.

Styrt fra Iran

Hamas er styrt fra Iran, mener han.
– Så lenge grunnleggeren, Sheikh Ahmed Yassin, levde, utgjorde han en motvekt mot forsøkene på ledelse utenfra. Etter at han ble drept i 2004 har dagens leder, Khaled Meshal, og folka rundt ham mye tettere kontakt med Iran.
Om Gazas framtid er Alnawaty lite optimistisk, og han sammenlikner det med et fengsel.
– Dersom det var mulig for folk å flytte derfra, til Vestbredden eller Egypt, ville Gaza bli tømt. Ingen vil være der, heller ikke Hamas, sier han.
Han frykter også at Gaza blir et arnested for terrorister, og peker på at det opererer mellom 15 og 25 ulike militser i Gaza, som al-Qa'ida, Fatah, Hamas, Hizbollah. De mest ytterliggående angriper internettkafeer fordi det er haram, synd. Men dette er ikke en linje støttet av Hamasledelsen, som Alnawaty mener har en pragmatisk tilnærming til sharialover for hva som er haram og halal, tillatt.
Først og fremst er palestineren bekymret over at folket hans kjemper mot hverandre.
– Det er en tragedie. Når vi kjemper mot Israel kan vi be verden om hjelp. Hvordan kan vi be om støtte når vi kjemper mot hverandre?