Den venstreorienterte regjeringen i Bolivia ledet av president Evo Morales anklager USA for å kanalisere millioner av dollar til den konservative opposisjonen i landet, og advarer Bush-administrasjonen mot å blande seg inn i bolivianske forhold.
Statsråd Juan Ramon Quintana kom med advarselen onsdag, da han uttalte at regjeringen har oppdaget interne dokumenter fra det amerikanske bistandsdirektoratet USAID, der det etterlyses midler til programmer som kan «gjenopprette en demokratisk regjering i landet».
USAIDs bistand går blant annet til såkalt demokratistøtte til sivilsamfunnet. Men regjeringen i La Paz hevder støtten går til opposisjonen, som har stått bak en protestkampanje for å stanse president Morales' nøkkelreformer – blant annet en ny grunnlov som er ment å gi større makt til Bolivias urbefolkning, som utgjør flertallet i landet.
– Vi kommer ikke til å tillate slik bistand, sa Quintana, som påpekte at «døra er åpen» dersom amerikanerne ikke ønsker å imøtekomme regjeringens politikk.

Skjult bistand

Morales, fra partiet Bevegelsen for sosialisme (MAS), kom til makten i desember 2005 med over 53 prosent av stemmene. Men i Washington har Morales' nasjonaliseringspolitikk i gassektoren og hans nære forhold til Venezuelas president Hugo Chávez vakt uro.
USAs bistand til Bolivia var på 134 millioner dollar i fjor, men ifølge statsråd Quintana bruker USAID og den amerikanske ambassaden i La Paz 70 prosent av midlene på prosjekter som ikke administreres av den bolivianske regjeringen.
Den sittende visesjefen for USAIDs avdeling for Latin-Amerika og Karibia er eksilkubaneren Adolfo A. Franco. Få måneder foran valget i Bolivia i fjor uttrykket Franco bekymring over «framveksten av radikal populisme i Sør-Amerika» og advarte spesielt mot «president Hugo Chávez' høymælte antiamerikanske holdning».
Videre understreket han at USAID var forberedt på å møte utfordringene knyttet til forestående valg i regionen, inkludert i Bolivia.

Lang erfaring

USAID har støttet såkalte demokratiprosjekter i Bolivia og andre latinamerikanske land i en årrekke. I et notat fra den amerikanske ambassaden i La Paz i 2002 beskrives et prosjekt for reform av politiske partier, sponset av USAID, der målet er å «bidra til å bygge moderate, prodemokratiske politiske partier som kan fungere som en motvekt til det radikale MAS [Morales' parti, red.anm.] eller dets etterfølgere».
I Venezuela overførte USAID og organisasjonen National Endowment for Democracy (NED) mellom 2001 og 2006 over 20 millioner dollar til organisasjoner knyttet til opposisjonen og til private venezuelanske medier.
NEDs første sjef Allen Weinstein sa i 1991 at «en stor del av det vi gjør i dag, gjorde CIA i all hemmelighet for 25 år siden».
Noen måneder før militærkuppet mot Chávez april 2002 ble NEDs Venezuela-budsjett firedoblet. Da kuppet ble mislykket, opprettet USAID Office of Transition Initiatives (OTI) – Kontoret for overgangsinitiativ – i Caracas.
USAIDs midler ble blant annet brukt til å få i stand en folkeavstemning mot Chávez, samt radio- og tv-reklame rettet mot ham under en oljelockout opposisjonen sto bak mellom desember 2002 og februar 2003.
Da USAID i fjor høst offentliggjorde sine prosjekter i Venezuela, få måneder før det siste presidentvalget, holdt de halvparten av mottakerne hemmelig.
Chávez vant valget samme år med 63 prosent av stemmene. Kontoret for overgangsinitiativ i Caracas er fortsatt aktivt, og har en budsjettramme på 3,3 millioner dollar i 2007.