*Leder av den høyreliberalistiske tenketanken Civita, Kristin Clemet, har i et innlegg i Aftenposten kritisert NRKs valgdekning. Hun hevder blant annet at NRKs folkemøter er dypt useriøse: «Det er et underholdningsprogram med mulighet for å snakke litt politikk. (…) Det vesentlige er at du smiler, er sjarmerende, får inn 'stikk', kommer med morsomheter og får applaus i studio.»

*Kristin Clemets utspill har fått Dagsavisens kommentator Arne Strand til å se rødt. Han kritiserer Clemet for «direkte personangrep» på Knut Olsen (fordi han ifølge Clemet ikke setter seg inn i sakene og derfor ikke er i stand til å forfølge noen innlegg substansielt). Strand mener derimot at Knut Olsen er «blant de mest kompetente og rutinerte», og at «alle som kjenner ham» vet at han forbereder seg godt til hvert program. Strand mener også det er «pølsevev» å hevde at NRKs journalister, interne så vel som eksterne, lar eventuelt private politiske oppfatninger farge deres reportasjer og kommentarer.

*I motsetning til Arne Strand, tar vi Kristin Clemets kritikk av NRKs folkemøter på alvor. Civita-lederens kritikk av venstreorienterte journalister er derimot mer preget av hennes høyreliberalistiske ideologiske ståsted, og rammer ikke særlig presist. Likevel havner Arne Strand i den motsatte grøftekant når han hevder at ingen journalister eller kommentatorer lar egne politiske oppfatninger prege kommentarene og journalistikken. Selvfølgelig gjør de det, om enn på en mer subtil måte enn den partipolitiske. Kommentatorenes eget sosiale og yrkesmessige ståsted, verdensbilde og virkelighetsoppfatning er helt avgjørende for hvilke politiske spørsmål og vinklinger som oppfattes som interessante og viktige. Og det er en overdrivelse hinsides enhver objektivitet når Strand velger å forgylle sin egen stand ved å hevde at deres jobb er «å åpne og si det som det er uten å ta politiske sidehensyn», mens politikernes jobb er «å tildekke og skjønnmale». Så enkelt er det ikke. Vi er redd journalister og kommentatorer også bidrar til en tildekking av politiske forhold, ikke minst gjennom valg av saker og konfliktlinjer det rettes et søkelys mot.