I går offentliggjorde den israelske avisa Ha'aretz Israels planer for et såkalt rammeverk for et utkast til ny fredsplan. Tanken er at israelere og palestinere skal forhandle seg fram til noen grunnleggende prinsipper før fredskonferansen i USA i høst. Avisas kilde er en sentral israelsk tjenestemann som deltar i samtalene med palestinerne.

Passasje for land

Et sentralt punkt er ifølge Ha'aretz at Israel foreslår å opprette en såkalt «trygg passasje» mellom Gaza og Vestbredden mot bytte av landområder. Palestinerne skal få kontroll over denne, men Israel vil beholde suvereniteten. Passasjen skal ikke settes i drift før Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) under ledelse av Salam Fayyad og Mahmoud Abbas har fått kontroll over Gaza.
Den israelske tjenestemannen sier at prinsippavtalen ikke vil fastlegge detaljer for bytte av land mot tilbaketrekking fra bosettinger, men at man vil prøve å komme fram til en størst mulig grad av konsensus om de sentrale spørsmålene.
Israel mener grensen skal gå langs den omdiskuterte muren på Vestbredden, som i all hovedsak bygges på palestinsk jord. Ifølge Ha'aretz skal dette gi palestinerne 92 prosent av Vestbredden. «Det endelige området for den nye staten vil bli større enn området øst for gjerdet [muren], men mindre enn området foreslått i Geneveavtalen,» skriver avisa.
Kilder nær Abbas sier ifølge Ha'aretz at presidenten har gått bort fra sin motstand mot å etablere en stat med midlertidige grenser, mot «internasjonale forsikringer om en tidsplan for sluttføring av forhandlingene om endelige grenser».
Israel skal være villig til å overføre kontrollen over en del områder i Øst-Jerusalem til palestinerne i tråd med prinsippene i den såkalte Clintonplanen, etter prinsippet «jødiske områder til jøder og arabiske til arabere».
I flyktningspørsmålet skal Israel være villig til å «anerkjenne de palestinske flyktningenes lidelser og indirekte innrømme et visst ansvar for flyktningene fra 1948-krigen». Israel vil også delta i et internasjonalt prosjekt for «å rehabilitere flyktninger, i Palestina, i områder som Israel vil overføre til palestinerne, og i landene der flyktningene bor i dag».

Smuler

– Ikke bare gir dette palestinerne mye mindre enn Oslo-avtalen, men det markedsføres som om Israel gir noe, mens realiteten er at palestinerne får mindre enn noen gang, sier professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo
– Israel sier altså at man skal gi «trygg passasje» i bytte for mindre land til palestinerne, fordi Tel Aviv mener en slik vei, tunnel eller konvoirute er så mye verdt for palestinerne at de vil gi avkall på land for å få det. Bedraget består i at forutsetningen for en slik «trygg passasje» ikke er mulig å oppnå. Når betingelsen er at Abbas og Fayyad-regjeringen skal få kontroll over Gaza, så vet alle at det er umulig. Det er usedvanlig naivt å tro at det skal skje i overskuelig framtid. Fayyad-regjeringen blir sett som illegitim i Gaza, og sårene mellom Hamas og Fatah skal det mye til for å lege.
Det er også nytt at Abbas åpner for å godta midlertidige grenser.
– I alle tidligere avtaler de siste 14 årene har det vært satt en dato for sluttforhandlinger, men her skal Abbas ha gått med på å etablere en stat med midlertidige grenser, mot «internasjonale forsikringer».
Henriksen Waage mener slike forsikringer er fullstendig verdiløse, fordi «det internasjonale samfunnet ikke har noen mulighet til å sette makt bak slike krav.
– Dette er enda et eksempel på at Abbas stadig vekk godtar smuler, mindre enn palestinerne noen gang har godtatt før på en rekke punkter, sier Midtøstenkjenneren, og peker på at hele forhandlingssituasjonen er et uttrykk for at palestinerne er i en svært svekka posisjon.

– Kan ikke regne

Hun fnyser over utsagnet om at en ny stat bak muren vil gi palestinerne 92 prosent av Vestbredden, og minner om at muren, veiene og bosettingene i dag legger beslag på store områder palestinsk land.
– De som snakker om 92 prosent kan enten ikke regne, har aldri vært der, eller så lyver de. Hele Vestbredden er som en salamipølse, prikkene er israelske bosettinger og veier. Jeg var der i mars, og så hvordan palestinerne bor i adskilte enklaver. Dersom ikke Israel gjør store, dramatiske endringer, fjerner bosettingene og veiene, blir det umulig for palestinerne å få et sammenhengende land.
Hun minner om at Abbas før har sagt at det er et ufravikelig krav at flyktningene skal få vende tilbake, og at PA fram til nå har stått hardt på kravet.
– Det kan tenkes at Abbas og Fayyad er under et slikt press, eller så svekket og så i lomma til Israel og det internasjonale samfunnet at de formuleringene som foreligger er nok til å tilfredsstille dem. Noe må de sjølsagt gi, men det er noe helt nytt dersom dette er nok til å tilfredsstille palestinerne. Dessverre har Israel klart det kunststykket de alltid gjør, å spille ballen over til palestinerne og si «dere må holde orden i eget hus». Når så palestinerne ikke klarer det, er det de som får skylda.