Statspartier
- De norske politiske partiene er i ferd med å kutte over båndene til sine egne medlemmer. Arbeiderpartiet fikk for eksempel 88,6 millioner kroner i statlig og kommunal støtte i fjor, mens kontingenten fra medlemmene utgjorde 2,4 millioner kroner. Av partiets samlede inntekter på rundt 125 millioner kroner, utgjorde medlemskontingenten i underkant av to prosent. Det samme mønsteret gjelder alle partiene, om enn med noen variasjoner. Fremskrittspartiet fikk for eksempel nøyaktig det samme i medlemskontingent som Arbeiderpartiet, til tross for at den statlige og kommunale støtten «bare» var på 42,6 millioner kroner, omtrent halvparten av støtten til Ap.
- Foreløpig er gaver fra det private næringsliv, for eksempel fra Norges Rederiforbund, Wilh. Wilhelmsen, Leif Høegh & Co (de flittigste bidragsgiverne til Høyre og Fremskrittspartiet), relativt lite utbredt i Norge. Vi har heller ikke hatt eksempler på skandaler, som for eksempel i Frankrike, der flere ledende partitillitsmenn i det konservative partiet har mottatt lønn fra franske selskaper som senere fikk tildelt store kontrakter. I USA er det nærmest institusjonalisert at de selskapene som bidrar til presidentvalgkampen skal ha noe igjen. I Norge er det derimot bevilgninger fra LO som utgør det største «private» bidraget.
- Det største problemet i Norge er derfor ikke bidrag fra private, men at de politiske partiene i stadig større grad fristiller seg i forhold til medlemmene. Den statlige partistøtten har kompensert for medlemsfrafallet, men har kanskje også bidratt til det. Denne utviklingen er enda tydeligere i EU-området, der politiske verv i unionsforsamlingene premieres fyrstelig. Det faktum at partienes tillitsmenn, valgkampene og det politiske livet for øvrig finansieres uavhengig av partienes medlemmer og velgere, kan fort føre til at partienes virkelighetsoppfatning også skiller seg fra det vanlige mennesker oppfatter som presserende spørsmål. Partiene bør derfor våge å gjøre seg mer avhengig av sine medlemmer, samtidig som det bør vurderes et tak på partistøtten, samtidig som det innføres incentiver som oppmuntrer partiene til å øke bidragene fra egne medlemmer.
