Kunnskap

Tirsdag 21. august, 2007
- Den danske kirke- og undervisningsminister Bertel Haarder (Venstre) er i dag på besøk i Norge på invitasjon fra den høyreliberalistiske tenketanken Civita. Han skal med sin bakgrunn som minister for flyktninger og innvandring snakke om integrasjon. I Danmark er han likevel mest aktuell for sitt oppgjør med den såkalte reformpedagogikken og sitt sterke fokus på kunnskaper og evaluering i skolen. En nylig offentliggjort meningsmåling viser at han har støtte fra et flertall av befolkningen. Ifølge undersøkelsen er 68 prosent av de spurte positive til bruk av tester og karakterer i folkeskolen, mens bare 19 prosent er negative.
- Kirke- og undervisningsminister Bertel Haarders popularitet er et uttrykk for at høyresida er i ferd med å få økt legitimitet når det gjelder skolens innhold. Det er svært uheldig, og etter vårt syn, helt unødvendig, ettersom kampen for kunnskap har vært selve fanesaken for arbeiderbevegelsen og den frilynte venstrebevegelsen. Opplysning og kunnskap har vært sett på som selve grunnforutsetningen for frigjøring og innflytelse for undertrykte og underpriviligerte grupper. Derfor har vi også store problemer med å forstå venstresidas motstand mot karakterer i videregånde skole. For de underpriviligerte har klare kunnskapsmål, blant annet i form av karakterer, alltid vært en garanti for at ikke sosial og økonomisk bakgrunn alene skal være avgjørende for om folk kommer seg videre i utdannelsesystemet og arbeidslivet.
- Det er for eksempel ikke tilfeldig at mange barn av innvandrere i veldig stor grad velger seg utdanning innen medisin og naturfag. Det kan ha sammenheng med at slike yrker oppfattes som prestisjefylte, men det er like klart at fag med klare faglige kriterier og evaluering er lettere å forholde seg til for folk med foreldre uten relevant kulturell og økonomisk kapital. Hvis venstresida gjør kampen for kunnskap, spesielt for dem som virkelig trenger det, til det grunnleggende omdreiningspunktet i skolepolitikken, vil den også offensivt kunne utfordre høyresidas skolepolitikk, som i sin konsekvens vil føre til enda sterkere klassedeling i skoleverket, kombinert med utstøting av de svakeste.










