– Ofte er det viktigst å få hjem kvinnene fordi da kommer også mennene etter. Vi ønsker å skape arbeidsplasser i distrikta spesielt tilpassa kvinner, sier Pål Kårbø, KrFs 2. plass på lista til fylkestingsvalget i Hordaland.
Begrunnelsen Kårbø gir, er at om du som kvinne fra distriktet drar til byen for å studere, og ikke kan bruke utdannelsen din i det distriktet du kommer fra, flytter du ikke tilbake. Derfor må det være attraktive arbeidsplasser i distriktet for høyt utdanna kvinner. Da vil menn følge på.
Kårbø understreker at dette er et sterkt ønske om å få i gang et tiltak som fungerer, og sikre at kvinner med høyere utdannelse får arbeidsplasser i distrikta. Hordaland KrF har programfesta at de vil legge arbeidsplassar for høgt utdanna kvinner til distrikta, og i Fylkestingsprogram for Hordaland KrF 2007-2011 kan en lese at KrF også vil arbeide for å legge til rette for kvinnelige gründere.
– Dette er et ønske om å skape et tiltak som fungerer, og flertallet i KrF gikk inn for kvinneretta arbeidsplasser, sier Kårbø, som peker på Statens Kartverk som eksempel på en arbeidsplass i Hordaland der det mellom anna arbeider flere jurister.
– Vi synes det er en god idé å programfeste arbeidsplasser til kvinner med høgskolebakgrunn, sier han.

Kvinner følger etter
Leder for Venstrekvinnelaget, Torild Skogsholm (V), kommer selv fra et fiskevær. Hun sier at litt av utfordringen har vært at de tradisjonelle arbeidsplassene på bygda, for det meste har vært mannsarbeidsplasser. Hun tror et mer mangfoldig arbeidsmarked vil gjøre det mer attraktivt, også for kvinner, å flytte ut av byen.
– Vil menn kommer etter?
– Tradisjonelt sett er enten mennene der fra før, eller er de som drar først. Jeg tror stort sett det er kvinner som kommer etter. Det er sjelden at menn flytter etter, selv om det finnes eksempel på dette også. Det er nok mer et unntak enn en regel.
– Uten å ha sett tall på det, er jeg helt sikker på at det er kvinnene som reiser ut fra bygda, og at en har et mannsoverskudd av ungkarer som sitter igjen. Så bygdemennene burde juble for et sånt tiltakt, humrer Skogsholm, og peker på at både kvinner og menn i større grad enn før tar høyere utdanning.
Margaret Eide Hillestad leder i Senterkvinnene, synes forslaget er godt. Hun tror definitivt at om damene flytter hjem, flytter gutta etter.
– Dersom du vil at kvinnene skal flytte til distrikta, må de også få arbeidsplasser i tilknytning til den utdanningen de har. Det høres logisk ut, sier hun.
– Det er et mannsoverskudd på bygda, og når kvinner drar ut og tar høyere utdanning, er det ikke alltid like lett å etterpå få jobb i den bygda du kommer fra.
– Vil damene dra med seg enda flere menn?
– Det vet ikke jeg, sier hun, men peker på at hjemflyttende damer kan ha med seg mann og barn.

Radikal snu
Tina Åsgård, leder i SVs kvinnepolitiske utvalg, syns KrFs forslag åpenbart er en god idé, dersom en ønsker å beholde spredt bosetning.
– Samtidig tror jeg at noe av det viktigste er at kjerneting som helseteneste, flere fødetilbud i distriktsnorge, ting som gjør at kvinner føler seg trygge, er på plass. Det er viktigere å få på plass tilbud som hindrer at folk flytter bort fra distrikta.
– Vil guttene flytte etter?
– Det er vanskelig å si om gutta ville flytte etter. Tradisjonelt sett er det jo damene som flytter etter mennene. Så dette ville ha vært en radikal snuoperasjon, som forsåvidt trengs, sier Åsgård, og peker på at Kulturloven på en måte handler om dette.
– Det må finnes kulturtilbud over hele landet, også ute i distriktsnorge, sånn at en får en fritid som fungerer for folk flest. Jeg tror det ville være en av de tinga jeg ville ha tenkt over dersom jeg skulle ha flytte til distriktsnorge. At det ikke bare ble barnepass og familiebesøk, sier Åsgård.
Ingrid Balterzen i Rødts kvinneutvalg, mener en det å opprette arbeidsplasser generelt, må være en målsetning.
– Jeg ville tro at arbeidsplasser ville få både menn og kvinner til å flytte tilbake. Jeg trodde også at det var kvinnene som flytta ut og mennene som ble igjen, sier Balterzen, som forteller at Rødt ikke har noen tiltak spesielt retta mot å få kvinner til distrikta.

Ei rekke kvinnetiltak
Ingrid Heggø (Ap), stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane, sier det finnes en rekke egne kvinnetiltak i fylket, både gjennom Innovasjon Norge og egne stipendordninger for kvinner.
– Det folk som kommer tilbake for å etablere seg som gründere spør etter, er bolig, barnehage og fritid. Vi konkurrerer med storbyene om kompetansearbeidskraft, sier Heggø, som tror at en ved å legge til rette for denne typen arbeidsplasser generelt, også vil treffe kvinnene.