Det arbeides «aktivt med å finne nye eiere med bakgrunn i avismarkedet».
Dette står å lese i årsberetningen til Ny Tid, som i fjor gikk med 16 millioner kroner i underskudd og som ved årsskiftet måtte kutte en fjerdedel av staben. Når eierforlaget N.W. Damm & Søn fusjoneres med Cappelen, står etter det Klassekampen erfarer tre muligheter åpne:
* Ny Tid går over til Damms eier, Egmont.
* Nyhetsmagasinet blir med over til Cappelen Damm, kanskje som litterært magasin.
* Ny Tid finner nye eiere.
– Men veldig attraktivt i markedet er Ny Tid ikke, med så stort underskudd, sier Arne-Inge Christophersen, administrerende direktør i Initiative Universal Media.

Personfokus
– Det er tøffe tider, så med mindre man finner mer idealistisk orienterte eiere som har krefter nok og er villig til å belage seg på underskudd, ser jeg mørkt på det, dessverre. De store konsernene som investerer i markedet, som Schibsted, Edda Media, A-pressen og Hjemmet Mortensen, satser gjerne på digitale produkter. Det er dette markedet som er i vekst, sier Christophersen.
Han mener den beste løsningen er å fortsette driften, kutte kostnader og jobbe med opplagstall og annonser, slik at man kan selge på et senere tidspunkt med bedre balanse.
En mann med lang fartstid fra ukeblad med nyhetsorientering, sjefredaktør i Se og Hør Odd Johan Nelvik, sier at ble overrasket av det store underskuddet.
– Det tyder på alvorlige problemer, og jeg er redd at markedet i Norge er for lite for et såpass smalt magasin. Du får mye av det samme stoffet gjennom dagsavisene og deres forskjellige bilag. Men er det et håp, så må det være på grunn av at Martine Aurdal er en frisk og uredd redaktør. Problemet er at det litt for ofte er personen Aurdal og ikke bladet som nevnes.

Skeptisk til Klassekampen
I Dagens Næringsliv denne uka er Klassekampen nevnt som én mulig ny eier. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen er åpen for å diskutere løsninger.
– Men vi må være ønsket hvis vi skal gjøre noe, sier han.
Martine Aurdal, publisher i Ny Tid, er skeptisk:
– Min jobb er i første rekke å skaffe best mulige vilkår for Ny Tid. Om alternativet er å komme ut som noen sider bilag til Klassekampen, så synes jeg i utgangspunktet ikke det høres ut som særlig gode vilkår. Men alle som vil gi oss gode og forutsigbare rammer er selvsagt velkomne til diskusjon.
Aurdal sier ting har stått stille i ferien, men at Ny Tid er i kontinuerlig dialog med eier og forlagssjef i Damm, Tom Harald Jenssen.
– Hvordan ser du på utsikten til å bli omformet til et litterært magasin under Cappelen Damm-paraplyen?
– Det er ikke noe vi diskuterer. Når det gjelder eiere, er ingenting gitt ennå. Vi har ikke vært i konkrete forhandlinger med potensielle kjøpere.
– Med Ny Tids underskudd og med Memo-fiaskoen i friskt minne, hvilke kommersielle eiere tror du kunne tenke seg å drive Ny Tid videre i dagens format?
– Nå er tallene våre for i år helt annerledes enn fjorårets tall. Vi er på vei mot en drift som går i pluss. Og som avisoppslagene den siste uka har vist, kan det være flere som er interesserte i å eie oss, sier Aurdal.

Kanskje interessert
Bjørn Smith-Simonsen har gjennom sitt selskap Forlagskonsult eierandeler i flere nisjeaviser på venstresiden, og var største eier etter SV før Ny Tid gikk til Damm. Han avviser ikke at han kan involvere seg i Ny Tid, men han vil ikke gå i detalj.
– Min erfaring med smalere organer er at det tar lang tid å få dem inn i markedet. Man la nok for høye forhåpningen i hva distribusjon gjennom Bladsentralen kunne levere av løssalgsinntekter for Ny Tid. Markedsanalytikere trodde både Memo og Ny Tid ville selge 20–30.000 eksemplarer over natta. Men dette er markedsfolk som ikke har greie på avisbransjen.
Ny Tid var i fjor opplagsvinner med 9.417 i opplag, en økning på 117 prosent. Mens avismarkedet faller, er nisjeavisene i vekst.
– Er det ikke marked i Norge for et Newsweek-aktig magasin?
– Jeg skulle ønske det, sier Arne-Inge Christophersen.
– Men denne typen journalistikk på glanset papir er så kostbart at man er avhengig av å nå flere enn menigheten. Mot slutten av uka har leserne etter hvert så mange helgemagasiner å velge mellom at konkurransen er høy, selv om produktene er ulike. Selv om nisjeavisene er i vekst, og har et kjøpesterkt publikum, når annonsørene likevel kjernekonsumentene mer effektivt gjennom eksponering i mer kommersielle organer. Ny Tids problem er vel at magasinet ikke er unikt, verken for lesere eller annonsører, sier Christophersen.
Tom Harald Jenssen ønsker ikke å kommentere hva som skjer med Ny Tid etter fusjonen mellom Damm og Cappelen, men sier til Klassekampen at han ikke har gjort noe aktivt for å gå ut og finne ny eier.