Selvransakelse
- Tidligere Harvard-professor Michael Ignatieff er en av mange som nå forsøker å forstå hvordan han kunne ta så feil om Irak-krigen. Eller som han skriver i en artikkel i The New York Times Magazine: «Vi kommentarorer som støttet invasjonen må se i øynene at vår støtte til Bushs prosjekt var fatalt forfeilet.» Han mener den store feilen var at man forvekslet verden som den var, med verden slik man ønsket at den var.
- Både i politikk og privatliv er det nødvendig for noen og hver av oss å se seg tilbake i et forsøk på å forstå hvorfor man endte opp med gale standpunkter og dårlige handlingsmønstre. Vi synes heller ikke det har vært urimelig, for eksempel å kreve selvkritikk fra ml-ere for svakt utviklet demokratisyn og kritikkløs utskjelling av andre på venstresida. Likevel forundrer det oss stadig at kravet om selvransakelse nesten alltid rettes mot venstresida, mens de samme kravene i svært liten grad rettes mot maktas apologeter.
- En av dem som ofte er hard i dommen mot andres feiltrinn i fortida, men som i liten grad viser tegn til selvransakelse for egen del, er VGs politiske redaktør Olav Versto. Gjennom hele forløpet til Irak-krigen var han en ivrig talsmann for at Norge måtte støtte USAs krig. Eller som han formulerte det: «Vestorienteringen, det vi kaller den atlantiske dimensjonen, er selve livsnerven i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Norge kan ikke i en spent internasjonal situasjon skille lag med, sette seg opp mot, USA og Storbritannia». Og da Irak ble okkupert, jublet han med okkupantene: «Det har vært en fantastisk opplevelse å se jubelscenene i Bagdad og andre byer i Irak de siste dagene. Krig fyller oss mennesker med uhygge, det smerteligste av alt er å være vitne til de sivile lidelsene. Da er det en desto større lettelse å se at koalisjonens soldater hilses som frigjørere når folk skjønner at de ikke lenger har Saddams pistol truende i ryggen.» Det er ikke vi som skal dømme levende og døde på dommens dag, men den som uforsonlig fordømmer andre for fortidas feilgrep, må også selv fra tid til annen våge å vende blikket innover i seg selv et forsøk på forstå hvordan man kunne ta så grusomt feil.
