Venezuelas president Hugo Chávez la onsdag kveld fram et reformforslag for nasjonalforsamlingen som blant annet innebærer at han vil kunne stille til gjenvalg i 2012, mens presidentperioden forlenges fra seks til sju år.
Endringsforslagene innebærer også å redusere normalarbeidsdagen fra åtte til seks timer, gi regjeringen mer makt over sentralbanken samt øke statens muligheter for å ekspropriere privat eiendom.
Presidenten og tilhengerne mener endringene er nødvendige for at Venezuelas såkalte bolivarske revolusjon, oppkalt etter den latinamerikanske frigjøringshelten Simón Bolívar, skal kunne skride fram.
Men kritikere som opposisjonsleder Gerardo Blyde mener at Chávez med disse reformforslagene ønsker å «skape et lovmessig grunnlag for hans intensjoner om å bli sittende ved makten», ifølge Associated Press.

Kan sitte lenge
Forslagene berører 33 paragrafer, eller rundt ti prosent av grunnloven fra 1999 som Chávez fikk på plass etter brakvalget som brakte ham til presidentpalasset Miraflores i 1998.
Chávez ble gjenvalgt desember 2006 med 63 prosent av stemmene. Om han lykkes i å få endringene gjennomført, betyr det at han kan stille igjen i 2012 – eventuelt for ytterligere sju år.
Det avhenger imidlertid av at befolkningen ikke tar i bruk tilbakekallingsmekanismen nedfelt i grunnloven fra 1999. Den gir velgerne mulighet til å avbryte presidentperioden halvveis dersom de lykkes i å samle underskrifter fra 20 prosent av de stemmeberettigede.
Dette skjedde i den 15. august 2004, da opposisjonen hadde samlet 2,4 millioner underskrifter og fikk i stand en avstemning om hvorvidt Chávez' presidentperiode skulle avbrytes. 59 prosent sa nei.

Få hindringer
– Hvis noen hevder at jeg gjør dette for selv å kunne sitte på toppen til evig tid, så tar de feil. Det er opp til velgerne å bestemme hvem som blir president, sa Chávez onsdag.
Forslagene presidenten la fram må vedtas av nasjonalforsamlingen og gå gjennom en egen folkeavstemning. Det ligger likevel få hindringer i veien for Chávez: Nasjonalforsamlingen er full av hans støttespillere etter at opposisjonen valgte å trekke seg foran valget i 2005, til tross for at de kort tid i forveien forsikret observatørene fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) om at de ville delta.
Og ifølge BBC sier 70 prosent av de spurte i en ny måling at de vil stemme for de foreslåtte endringene i en eventuell folkeavstemning.

Stadig økt kritikk
Chávez har møtt stadig økt kritikk det siste året, ikke minst da han sikret seg utvidete fullmakter i januar og opposisjonskanalen RCTV ikke fikk fornyet sin konsesjon i mai.
Da RCTVs konsesjon til å operere som allmennkringkaster løp ut i mai mistet kanalen muligheten til å sende på det nasjonale bakkenettet i Venezuela. RCTV holder i dag fram sendingene via kabel, satellitt og internett, sammen med de øvrige regjeringskritiske kanalene som fortsatt dominerer medielandskapet i Venezuela.
Kanalen har lenge vært omstridt ettersom den var blant mediene som støttet det USA-velsignede militærkuppet mot Chávez i april 2002. RCTV-eier Marcel Granier møtte personlig opp i presidentpalasset for å gratulere den innsatte presidenten, næringslivslederen Pedro Carmona, før Chávez-lojale i og utenfor palasset lyktes i å gjeninnsette Chávez.

Sikret seg fullmakter
Den 31. januar vedtok den venezuelanske nasjonalforsamlingen Ley Habilitante, som ga presidenten makt til å utstede lovdekreter i 18 måneder innenfor elleve såkalte nøkkelområder som energi, offentlig administrasjon, skattlegging, infrastruktur, sikkerhet og forsvar. Loven møtte hard kritikk – ikke minst fra utenlandske medier – for å gi Chávez for mye makt. Venezuelanske myndigheter viser på sin side til at Ley Habilitante er forankret i grunnloven både fra 1961 og 1999, og at flere presidenter har hatt slike fullmakter tidligere (president Carlos Andrés Pérez i 1974, Jaime Lusinchi i 1984 og Ramón José Velásquez i 1993).
Dagens ordning gir befolkningen imidlertid rett til å kreve folkeavstemning mot enhver lov som er utstedt gjennom dekret dersom de klarer å samle underskrifter fra ti prosent av velgermassen. Dette gjelder ikke lover som omfatter menneskerettigheter, internasjonale avtaler eller dagens forbud mot dødsstraff.