Svartkledde, hulkende kvinner bøyd over kister, eller ventende utenfor likhus. Fortvilte kvinner som roper ut sin sorg og fortvilelse. Slike bilder har kommet i en jevn strøm fra Irak de siste årene.
Men hva skjer etter begravelsen, når tårene er tørket og hverdagen kommer? Når farløse barn skal forsørges i et krigsherjet land?

Barnas sult
Rana Jalil (38) forteller sin historie til AlJazeera. Hun ble enke i fjor, og satt aleine igjen med fire små barn. Hun prøvde å få jobb, men kvinners muligheter på arbeidsmarkedet har minket etter USAs invasjon i Irak. Rana Jalil tryglet om ansettelse hos bedriftseiere, på butikker og kontorer, men ble møtt med det hun karakteriserer som «sjåvinistisk diskriminering».
Bare uker etter mannens død ble barna diagnostisert som underernærte. Rana Jalil, som aldri før hadde hatt seksuelt samkvem med andre enn sin egen mann, gikk de tunge skrittene til et marked der hun visste det ble solgt sex, og fant raskt en kunde. Da hun ble alene med mannen fikk hun panikk og prøvde å trekke seg, men ble slått og voldtatt. Etterpå fikk hun betaling.
– I begynnelsen var dette de verste dagene i livet mitt. Men jeg hadde ikke noe valg, barna sultet. Og da jeg kom hjem med litt mat jeg hadde kjøpt for pengene, og så barna mine juble av glede, oppdaget jeg at min ære er uvesentlig sammenliknet med mine barns sult, sier hun.
Også Nirmeen Lattif (27) har tydd til prostitusjon etter at hun ble enke og ektemannens familie ikke hadde råd til å hjelpe henne.
– Jeg tenker på barna mine, bare på barna. Uten penger sulter vi i gatene, sier hun til AlJazeera.
Ifølge en rapport som Redd Barna offentliggjorde i april, er Irak det landet i verden som har hatt brattest økning i barnedødelighet: Den økte med 150 prosent fra 1990 til 2005. I 2005 døde 122.000 barn før de fylte fem år, over halvparten var nyfødte som døde i første levemåned.

Åtte millioner enker
Før USAs invasjon fikk irakiske enker, særlig de som hadde menn som falt i Iran-Irak-krigen, økonomisk støtte og gratis utdanning for barna. I noen tilfeller fikk de også gratis bosted. Nå finnes det ikke lenger noe sikkerhetsnett, og enker har lite å hjelpe seg med.
Den ikkestatlige kvinneorganisasjonen Women's Freedom in Iraq (OWFI) sier til AlJazeera at 15 prosent av kvinnene som er blitt enker i krigen har søkt desperat etter å forsørge seg i prostitusjon eller ved å inngå midlertidige ekteskap. Behovet for beskyttelse mot den økte volden spiller også inn.
– Hundrevis av kvinner leter etter en måte å forsørge sine kjære, ettersom arbeidsgivere nekter å ansette dem av frykt for represalier fra ekstremister, sier Nuha Salim, talsperson for OWFI til AlJazeera.
Der er få pålitelige statistikker om totalt antall enker, men Iraks departement for kvinnespørsmål anslår ifølge AlJazeera at der er minst 350.000 i Bagdad, og over åtte millioner totalt i landet.

Trafficking
Også menneskehandel med kvinner og jenter er et økende problem. OWFI har dokumentert at 4000 kvinner er forsvunnet etter invasjonen i 2003, av disse er 20 prosent under 18 år. Desperate familier selger døtre for under 500 dollar til menneskehandlere for å skaffe mat til resten av familien, og forsvarer seg med at den solgte jenta i alle fall får mat.
Shada, en irakisk kvinne som bor i Bagdad, jobber med å rekruttere unge jenter til prostitusjon organisert av irakiske bander i arabiske naboland. Hun sier til AlJazeera at hennes rolle er å overbevise ungjenter fra fattige familier om at et bedre liv venter på andre siden av grensen.
– Familiene vil ikke ha dem, og vi hjelper jentene med å overleve. Vi tilbyr dem mat og hus og rundt ti dollar dagen, dersom de har minst to kunder. Vi prioriterer jomfruer. De kan selges til svært gode priser til arabiske millionærer.