De utenlandske styrkene lider stadig større tap i Afghanistan. Etter at to soldater ble drept lørdag, er tapstallene til Nato-styrken Isaf oppe i 131 for i år. Siden invasjonen i 2001 er 2006 det hittil verste året for de utenlandske styrkene med 190 drepte. Dersom ikke tapstallene begynner å synke, vil 2007 bli enda verre.
Av de to Nato-soldatene som mistet livet lørdag, ble én drept i kamper sør i Afghanistan, der flere andre også ble såret, mens den andre ble drept av en veibombe øst i landet. Også her ble flere Nato-soldater såret, melder Isaf ifølge NTB.
Isaf har ikke gått ut med nasjonaliteten til noen av de drepte. Oberstløytnant ved fellesoperativt hovedkvarter i Forsvaret Jon Inge Øglænd, kan imidlertid bekrefte ovenfor Klassekampen at ingen av dem var norske. Han forklarer at av hensyn til de pårørende, er Isafs praksis i forhold til dødsfall at de aktuelle soldatenes hjemland avgjør tidspunkt for offentliggjøring.

Komplisert
Øglænd understreker at Isaf-styrken står overfor svært kompliserte maktstrukturer og at dette gjør arbeidet vanskelig.
– Det er stammeledere, al-Qa'ida, Taliban, og i økende grad også kriminelle knyttet til narkotikaproduksjon som står for destabiliseringen i landet. Men angrepene på Isaf-styrken blir hovedsakelig utført av al-Qa'ida og Taliban, sier han.
På spørsmål fra Klassekampen om hvorfor Isaf-styrkene blir ansett som fiender, svarer Øglænd at det er vanskelig å nå ut med budskapet om at Isaf ønsker å beskytte sivilbefolkningen og hjelpe til med å bygge opp Afghanistan. Han mener også at den afghanske befolkningens lave utdanningsnivå er en viktig årsak.
– Det er mange med lav utdannelse i Afghanistan, særlig på landsbygdene. De hører ofte på rykter og lar seg styre av det som blir sagt av lokale mullaer og stammeledere, forklarer han.

Upopulære
Den afghanske sivilbefolkningen lider imidlertid i stadig økende grad som følge av krigføringen, noe som også antas å bidra til en mer fiendtlig innstilling til de utenlandske soldatene.
Senest i juli ble 45 sivile afghanere drept i et Nato-ledet luftangrepsør i landet. Den britiske søndagsavisen the Observer skrev i går at de sivile dødsofrene for Natos bombeangrep bare i Helmand-provinsen hittil i år kan være over 348, betydelig mer enn de 230 som ble drept i slike angrep i løpet av hele 2006.
Det har vært en stor økning i tunge amerikanske bombeangrep sør i Afghanistan i år, og utviklingen tilskrives de mange angrepene fra Taliban og andre krefter som har slått seg sammen i kampen mot Nato-styrkene.
Journalisten Bob Woodwards skriver i sin bok «Bush at war» at USA brukte 75 millioner dollar på å oppnå støtte fra krigsherrene til krigen mot Taliban-regimet i 2001. Ettersom de utenlandske styrkene stadig mister tillit i befolkningen har mange av de samme krigsherrene rettet våpnene mot sine tidligere allierte, og angriper både Nato-styrkene og den afghanske regjeringen ledet av president Hamid Karzai.
Også Taliban står for regelrette massakrer på sivilbefolkningen, men ifølge the Observer er det en klar tendens til nedgang i drap på sivile fra Taliban, mens de internasjonale styrkene stadig tar livet av flere.

Gislene
Forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Anders Romarheim, mener Afghanistan-problemet er havnet i bakgrunnen i USA.
– Irak overskygger alt, sier han til Klassekampen.
Den nåværende gisselsituasjonen, der Taliban den 19. juli tok til fange 23 sørkoreanske misjonærer, har imidlertid fått Afghanistan høyere opp på agendaen i Washington.
To av gislene er allerede henrettet, og det knyttes nå stor spenning til hvorvidt to kvinnelige gisler som skal være alvorlig syke blir frigitt. Taliban-talsmenn har tidligere gitt uttrykk for at disse skulle løslates i går, men ifølge den nordindiske avisen Hindustan Times, ombestemte Taliban seg samme dag og bestemte at ingen av gislene løslates med mindre kravet om frigivelse av krigsfanger fra Taliban innfris av den afghanske regjeringen.
IFS-forsker Romarheim mener likevel det er grunn til å håpe på at gislene slippes løs.
– Jo lenger tid det går fra en slik gisselaksjon finner sted, jo mer øker sjansene for overlevelse, sier han.
– Gisler blir oftest drept relativt tidlig etter at de blir tatt til fange.

Bekymret
USAs president George Bushs møte med Afghanistans president Hamid Karzai forrige uke tolkes av mange som et tegn på en økende bekymring over utviklingen.
Bush-administrasjonen har også lenge gitt uttrykk for at den ikke er fornøyd med Pakistans innsats for å stagge Taliban i grenseområdene og organisasjonens treningsleire inne i Pakistan. I går deltok landets president Pervez Musharraf på et såkalt storråd i Afghanistans hovedstad Kabul, sammen med mer en 600 afghanske stammerepresentanter.
Musharraf skal ha blitt kontaktet personlig av Afghanistans president Hamid Karzai, for å drøfte felles sikkerhetsproblemer.
– Jeg tror, ja, jeg er sikker på at hvis Afghanistan og Pakistan forente sine krefter, ville vi på kort tid kunne fjerne samfunnsfiendene i begge land. Vår framtid og vår skjebne er knyttet uløselig sammen, sa Karzai under åpningen av storrådet torsdag ifølge NTB.