SV-politiker Akhtar Chaudry tok i forrige uke til orde for en uavhengig utredning av om det finnes institusjonell og systematisk rasisme i tjenesteapparatet. Dette gjorde han i kjølvannet av den såkalte ambulansesaken hvor norsk-somaliske Ali Farah (37), som ble slått ned i Sofienbergparken, ikke ble tatt med av ambulansepersonalet, angivelig fordi han hadde tisset på seg. En uke etter hendelsen ligger Farath fortsatt på sykehuset tilkoblet respirator med brudd på hodeskallen.
Politiet var også til stede i Sofienbergparken mens Farah lå alvorlig skadet, og var ifølge vitner mer opptatt av å sjekke mannens identitet enn å hjelpe han. Familien har anmeldt politiet til Spesialenheten for grov uforstand i tjenesten.
Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) tror Spesialenheten kommer til å henlegge saken på et juridisk grunnlag. Han mener det er et problem at myndighetene har en streng juridisk definisjon av rasisme. Det fører til at man ikke anerkjenner at noe er rasisme før noen har blitt straffeforfulgt og dømt for det.
– Hvordan får man fram beviser om rasisme når de som skal undersøke det ikke tror at det finnes statlig diskriminering? Når man får en anklage går alle i forsvar, slik vi nå har sett Ullevål sykehus gjøre. De har lest sine egne ansattes rapport, og slår seg til ro med at de er gode karer med gode holdninger, sier de Leon til Klassekampen.

Stoppes uten grunn
OMOD, Afrikan Youth og feltarbeid utført av blant annet Ragnhild Sollund viser at politiet i mange tilfeller stopper og sjekker mennesker med minoritetsbakgrunn uten at det er spesiell grunn til det. I USA kalles dette fenomenet racial profiling og defineres slik: «Enhver handling utført på bakgrunn av sikkerhet eller beskyttelse av publikum som tar utgangspunkt i stereotypier heller enn mistanke, og som man undersøker og behandler annerledes» (vår oversettelse).
I USA og Canada er racial profiling anerkjent som et problem, fordi forskning viser at det ikke virker for å oppklare kriminalitet samtidig som det svekker tilliten til politiet blant minoritetsbefolkningen.
I Norge finnes det ingen forskning på racial profiling, fordi det ikke finnes systematisk innsamlede tall. Derfor har ECRI (European Commision on Race and Intolerance) oppfordret norske myndigheter til å innføre et system som overvåker frekvensen av politiets kontroll over individer.

Bortforklarer
Akhenaton de Leon mener at alle offentlige instanser må ta inn over seg at det finnes rasisme i samfunnet, slik man har tatt inn over seg at det finnes kvinnediskriminering.
– Nå er holdningen slik at man leter etter andre forklaringer enn rasisme, sier de Leon og trekker fram typiske «racial profiling»-hendelser som eksempler.
– Når politiet stopper fire, fem svarte menn, er forklaringen deres at det kan være en gjeng. En svart venn av meg ble nylig stoppet da han gikk søndagstur på Smestad. Da var forklaringen at det var utlendingskontroll. Han kunne jo være her ulovlig, sier de Leon og viser til at slike stoppsituasjoner ofte kan eskalere og ende med bot eller pågripelse. Noen anmelder også politiet for uaktsomhet i tjenesten.

Manglende tillit
På bakgrunn av påstander fra blant annet OMOD om at politiet har manglende tillit blant ungdom med minoritetsbakgrunn, ba Riksadvokaten om en oversikt over «antall anmeldelser fra minoritetsungdom om negativ opptreden fra politiets side (trakassering, vold eller lignende)». I svaret fra Spesialenheten går det fram at det bare er registrert 25 anmeldelser fra minoritetsungdom siden enheten ble opprettet 1. januar 2005.
Tre av fem regioner oppgir at svært få eller ingen av anmeldelsene gjelder «den type negativ opptreden som Riksadvokaten stiller spørsmål om». Region Midt-Norge oppgir for eksempel at de ikke har mottatt noen anmeldelser fra minoritetsungdom som vedrører trakassering eller rasisme.
Johan Øydegard ved Riksadvokatens kontor sier det er vanskelig for dem å si noe om rasisme når de har så tynt statistikkgrunnlag, og oppfordrer derfor flere til å komme med klager og anmeldelser. Han understreker også at Riksadvokatens i første rekke må forholde seg til straffesaker.

Kvitteringsordning
Forsker Ragnhild Sollund har i en rapport til Politidirektoratet (POD) anbefalt at alle stopptilfeller bør loggføres og gis til SSB, slik at man kan få en indikator på hvorvidt etniske minoriteter stoppes uforholdsmessig ofte. OMOD mener dette ikke er nok.
– Loggføring er ikke bra nok. Politiet kan loggføre hva de vil. Man må da også få på plass et system hvor hver enkelt kan få innsyn i sin egen logg hos politiet, sier OMODs Akhenaton de Leon.
Han vil heller ha en såkalt kvitteringsordning. Det betyr at dersom du blir stoppet av politiet skal du motta en kvittering hvor det står årsaken til at du blir stoppet.
– Si at du blir stoppet av politiet for en identitetssjekk, og du er så lei av å bli avkrevd legitimasjon at du ikke gidder å vise id-kortet ditt. Så får du en bot, og dersom du nekter å betale boten, kan det ende i retten. Hvis du da kan vise til et antall kvitteringer på at du blir stoppet, kan trakkassering være et relevant argument i retten, sier de Leon.
En slik situasjon ønsker ikke Politiforbundets leder Arne Johannessen.
– Om du har ti kvitteringer så skal ikke det gi deg noen gratisbillett for å kjøpe deg fri. Politiet kan være i spesielle ærend og må lete etter spesielle ting når de jobber problemorientert, sier Johannessen.