Forstemmende
- Så er vi i gang igjen. Onsdag ble det kjent at Eftas overvåkingsorgan Esa mener momsfritaket for norske aviser er ulovlig fordi det innebærer en forskjellsbehandling i forhold til ukebladene. Nå har direktør Even Trygve Hansen i Den norske fagpresses forening gått et skritt videre, og klaget inn den norske pressestøtteordningen – som blant annet Klassekampen er avhengig av for å overleve – til Esa. Også her er begrunnelsen forskjellsbehandlingen, altså hensynet til alle de andre som ikke får. Denne lemenmarsjen til Brussel med lobbyister og advokater som ikke er villige til respektere det norske demokratiet, er et forstemmende skue, bare overgått av de nordmennene som sitter i Esa og bruker sine kunnskaper fra det norske embetsverket til å undergrave Norges nasjonale interesser og det norske demokratiet.
- Vi har kommet til at det i og for seg ikke er noe i veien for at også ukebladene kan bli fritatt for moms. Skulle et slikt forslag bli reist i Stortinget, vil vi gi det vår støtte. Men vi støtter det ikke med ukebladenes og Esas begrunnelse, at det ikke er noen forskjell på aviser og ukeblader. Alle vet – også Knut Haavik og Odd Johan Nelvik – at avisene spiller en helt annen rolle enn ukebladene i den demokratiske, politiske og samfunnsmessige debatten.
- Når Den norske fagpresse går til angrep på den norske pressestøtten, har det lite med forsvar av egne medlemmer å gjøre. Avisene som mottar pressestøtte konkurrerer i svært liten grad med fagbladene, og det er nærmest utenkelig å se for seg at fagpressen vil bli omfattet av pressestøtte. Det eneste formålet med klagen til Esa blir dermed å delta i en generell høyreideologisk kampanje mot pressestøtten. Alle former for statlig støtte, enten det handler om kulturstøtte, pressestøtte eller landbrukssstøtte, handler om å gi utvalgte virksomheter støtte fordi man mener de spiller en spesielt viktig samfunnsmessig rolle. Det er et fullstendig knefall for den grenseløse økonomismen hvis det i et samfunn blir ulovlig for det politiske flertallet gjennom valgte organer å gi støtte til virksomhet man oppfatter som spesielt samfunnsgavnlig og som ellers ikke ville ha blitt utført.
