I 2005 mottok Guillermo Baquero og åtte andre aktivister fra den colombianske universitetsstudentforeningen ACEU drapstrusler fra den høyreekstreme paramilitære gruppen AUC. To av aktivistene er allerede drept. Nå gjester Baquero Norge og forteller om alt fra studentpolitikk og privatisering til geostrategi og selektiv utryddelse i president Álvaro Uribes Colombia.
Det hele begynte for to år siden. Baquero hadde bestemt seg for å ta opp den venstreradikale arven etter sin far som ble myrdet av de paramilitære. Han hadde nylig engasjert seg i studentpolitikken og befant seg på en ungdoms- og studentfestival i Caracas i Venezuela da telefonen ringte hjemme i Rio Hacha.
– Det var broren min som tok telefonen. Den som ringte sa han var fra AUC og at de kom til å drepe meg først og så hele familien min, sier Baquero til Klassekampen. På det tidspunktet var han 23 år gammel og studerte til miljøingeniør. Det første han gjorde da han kom hjem var å reise fra hjemmet der han hadde bodd hele livet sammen med sin mor og søsknene.
– Brødrene mine likner veldig på meg, og AUC har en tendens til å ta feil, forteller Baquero og smiler over sin egen galgenhumor, før han alvorlig legger til:
– Jeg kan jo ikke utsette familien for risikoen det innebærer å ha meg boende der.

Sammenhenger
Det er imidlertid ikke først og fremst volden i seg selv, men sammenhengen mellom den og Colombias sosiale virkelighet som er Baqueros anliggende.
– Colombia er et rikt land, men i dag lever 60 prosent av befolkningen under FNs fattigdomsgrense. En sånn situasjon kan bare opprettholdes med vold og undertrykkelse. Det er derfor president Uribe trenger de paramilitære, sier han.
Klassekampen har den siste tiden fulgt den såkalte demobiliseringsprosessen der den colombianske regjeringen med internasjonal pengestøtte forsøker å gjøre de paramilitære gruppene om til legale politiske aktører. President Uribe hevder å ha pasifisert AUC, den desidert største av gruppene. Både internasjonale og colombianske menneskerettighetsorganisasjoner mener prosessen verken ivaretar de mer enn 14.000 ofrenes rettigheter eller sørger for at den paramilitære volden opphører.

Sorte ørner
Den colombianske studentorganisasjonen ACEU mener «demobiliseringen» av AUC i første rekke er en måte for Uribe-regjeringen å sikre paramilitarismens overlevelse og samtidig komme seg ut av legitimitetskrisen den står overfor. Baquero hevder å ha følt det på kroppen.
– Den siste drapstrusselen jeg mottok var signert las Águilas negras, de sorte ørnene, sier han. Denne gruppen blir av president Uribe ofte omtalt som «en bande vanlig kriminelle». Baquero mener imidlertid dette kun er en omorganisering av AUC. De mer enn 31.000 AUC-soldatene som ifølge Uribe har overgitt seg, har etter «demobiliseringen» rett til økonomisk støtte fra regjeringen.
– Min situasjon er utsatt fordi AUC alltid har vært sterkt til stede for å kue studentbevegelsen på universitetet mitt. Nå har de samme folkene fått penger for å overgi seg og skiftet navn til Águilas negras, slik at Uribe kan slå seg på brystet med «demobiliseringen». Men for oss som daglig frykter for livet og teller på knappene om vi kan fortsette å uttrykke meningen vår som studenter hjelper dette navneskiftet svært lite, forklarer han.

Solidaritet
I Norge har studentorganisasjonen Rød Front det siste året organisert en solidaritetskampanje med Colombia, mens Sosialistisk Ungdom i en årrekke har arbeidet for å opprettholde fokus på situasjonen i det sør-amerikanske landet.
Baquero mener det er helt avgjørende at de som føler solidaritet med det colombianske folket legger press på regjeringen.
– Det president Uribe driver med er en sakte utryddelsespolitikk ovenfor all sosial og politisk protest. Ett av målene er å passivisere folk, slik at landet vårt kan brukes som USAs militære inngangsport til Sør-Amerika, sier han. En rapport utgitt av det brasilianske militæret tidligere i år peker ut Colombia som en stor sikkherhetstrussel i Amazonas-regionen og hele det nordlige Sør-Amerika på grunn av de store militærbudsjettene og støtten fra USA.
Baquero som selv kommer fra Guajira-provinsen på grensen til Venezuela, forklarer at colombianske paramilitære med «demobiliseringspenger fra Uribe i lommene» i betydelig omfang har flyttet sin virksomhet til nabolandet. Mellom 150 og 200 venezuelanske lokale bondeaktivister, hovedsakelig fra grenseområdet mot Colombia har blitt drept i attentater som mange tilskriver colombianske leiemordere med bakgrunn i AUC.
– Uribe er den viktigste brikken i Bushs geopolitiske maktspill i Latin-Amerika, og kan derfor samarbeide med både paramilitære og narkobaroner uten at det internasjonale samfunn reagerer. Det må vi lide for.