– Kutt i skolegangen

SKOLEKUTT: På landsbasis er det nærmere tretti prosent som gir opp å fullføre videregående utdanning. Pedagogikkprofessor Edvard Befring mener ni års grunnskole og valgfri videregående skole vil hjelpe. illustrasjonsfoto: berit roald, scanpix

– Det er en enorm belastning å være skoleelev i tretten år, først og fremst for de som ikke finner seg til rette med denne formen for opplæring. Altfor mange forsvinner ut av skoleverket med alvorlige skrammer på kropp og sjel, mener Edvard Befring, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
– De som opplever minst nytte og glede av skolegangen, er også de som er mest utsatt for psykiske og andre helseproblemer, sier han.
Blant elever som startet på videregående opplæring i år 2000, var det mindre enn seksti prosent som fullførte på normert tid.
– Norge har verdens lengste obligatoriske skolegang. I tillegg har vi åpen tilgang til videregående skole, noe som betyr ytterligere tre eller fire år. I første omgang kunne en ha kuttet ut ett års skolegang. Kortere skoleplikt ville ha frigitt store ressurser, både økonomisk og menneskelig, sier Befring.
Nå tar han til orde for å kutte ut det siste av de ti obligatoriske åra i grunnskolen. Han mener at ved å redusere skolegangen med ett år, ville en frigjøre økonomiske ressurser som kunne brukes til å skape bedre læringsvilkår.

Praktisk kunnskap
Befring peker på at industrisamfunnets skolekonsept legger stor vekt på teorikunnskap og antall år, mens hans inntrykk er at det ikke er skolekunnskaper som er det viktigste når du skal ut på arbeidsmarkedet. Det er viktigere å ha lært seg å arbeide, innstilt på læring og kreativ utvikling, og ha personlige og sosiale egenskaper.
– Ungdomsskolen har hele tida representert en stor pedagogisk og menneskelig utfordring. Både lengden og innholdet har vært utslagsgivende. Det at en har opphøyet teoretisk kunnskap og degradert det praktiske, har hatt store konsekvenser for mange unge mennesker som har vansker med abstraksjoner, men som er dyktige på det praktiske, sier Befring.
Han mener at de som lider under dette er, ved siden av de unge selv, arbeidslivet som har trøbbel med å få tak i folk til praktiske gjøremål.
– Skal vi fjerne det første eller det siste året?
– Jeg tror det er relativt vellykket å starte på skolen som seksåring, og mener det ville bedre situasjonen for alle om en kortet ned grunnskolen til ni år. Etterpå kunne de som ønsker det, ta videregående skole. I dag er det nesten blitt sånn at en må ta videregående. Derfor blir det også et så stort samfunnsproblem at så få makter å fullføre på normert tid. Han sier det er elever på videregående som ikke fullfører som er den største bekymringen.
– Om en har tatt mål av seg til å fullføre noe viktig her i livet, som det så ikke blir noe av, viser all kunnskap om mennesker at dette er en alvorlig sak for den enkelte, og særs alvorlig for seksten–sytten åringer.

Knekt selvtillit
På landsbasis er det nærmere tretti prosent som gir opp å fullføre videregående utdanning, og Befring sier han ser alvorlig på tallene.
– At det er såpass mange som slutter helt, er alvorlig. Det betyr at vi får mange menneske med knekt selvtillit som påføres alvorlige psykiske og sosiale problemer. For samfunnet betyr dette at det må iverksettes trygde- og rehabiliteringsordninger i stor stil. Det er ganske mange attenåringer på trygd her i landet. Skolen er en av de viktigste faktorene her, fordi den spiller en dominerende rolle i barn og unges liv.
Han mener den store kompetansereformen fra 1992, nærmest er glemt.
– Denne gikk ut på at etter obligatorisk skolegang skulle du ha muligheten til å skaffe seg den utdanningen du ønsket deg, når det måtte passe gjennom livsløpet. Utdanning skulle ikke utelukkende være forankret til ungdomstida. Det betyr at om du som sekstenåring gikk ut i arbeidslivet, skulle du senere kunne vende tilbake og ta mer utdanning, uansett alder, sier han.
Befring mener en bør børste støv av reformen fra 1992.
– Det ville ha blitt et fantastisk flott bidrag til det norske samfunnet, og dannet modell også for andre land. Problemene jeg snakker om her, sliter de med over alt.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg