«La gran patria», det store fedrelandet. Slik omtales ofte det latinamerikanske kontinentet av Venezuelas president Hugo Chávez. Ikke siden Ernesto «Che» Guevaras dager har samling av kontinentet stått så høyt på den politiske dagsorden.

Tirsdag kveld ble det sjette Sosiale toppmøtet for latinamerikansk og karibisk union erklært åpnet av Venezuelas utenriksminister Nicolas Maduro. Toppmøtet finner sted i Venezuelas hovedstad, Caracas, og varer fram til lørdag.

Initiativtaker til møteserien er den venezuelanske gruppen i Parlatino, det latinamerikanske parlamentet, som består av valgte representanter fra alle kontinentets land.

Øverst på plakaten står det latinamerikanske politikere kaller regional integrasjon. Visjonen om et samlet Latin-Amerika finnes riktig nok i flere versjoner. Mens det var frihandel og nedbygging av tollbarrierer, med USA som initiativtaker, som dominerte agendaen på 1990-tallet, har en ny integrasjonsmodell entret den politiske scenen med framveksten av sosiale bevegelser og venstreorienterte statsledere.

Sosial kontrakt

Modellen for latinamerikansk samling som diskuteres i Caracas er knyttet til sosiale rettigheter, nærmere bestemt den såkalte Nye sosiale kontrakten. Dette initiativet, som skal fastslå minstestandarder for retten til utdanning, ernæring, helsetjenester, bolig og andre grunnleggende behov, er bygget etter modell av det Demokratiske charteret til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). OAS setter demokratiet som en ufravikelig rettighet og betingelse for å være med i organisasjonen.

Ifølge kommunikeet som ble sendt ut av det venezuelanske utenriksdepartementet i forkant, har toppmøtet som mål å bidra til å skape «internasjonale sosiale og politiske bevegelser som er i stand til å bli enige om denne nye kontrakten, i overbevisning om at det kapitalistiske systemet er ansvarlig for fattidommen, marginaliseringen og den sosiale ekskluderingen på planeten».

– På det sosiale plan må vi ta med i betrakting Marx' ord om at det er mennesket og dets evner som utgjør rikdommen, sa Filipo Durán, en av Venezuelas representanter i det latinamerikanske parlamentet, under åpningen av toppmøtet på tirsdag.

Alba

En annen del av den latinamerikanske samlingen er utviklingen av samlingsprosjektet det Bolivarianske alternativet for Amerika (Alba).

Det var de to statslederne Fidel Castro og Hugo Chávez som tok de siste skrittene for å formalisere dette alternative prosjektet i 2004, men begge hevder initiativet i virkeligheten kommer fra den latinamerikanske befolkningen.

– Latin-Amerikas folk har gått gjennom en utrolig politisk modningsprosess. Etter tiår med undertrykkelse, kupp og intervensjoner har vi nå forstått at vi må stå sammen for å tåle presset fra imperialismen, sa Chávez i en tale tidligere i år.

I likhet med den forrige store forkjemperen for sosialistisk pan-amerikanisme, Che Guevara, er dagens initiativtakere først og fremst inspirert av frigjøringshelten Simón Bolívar. Det er i så måte ingen tilfeldighet at det nye samlingsprosjektet har fått klistret på adjektivet «bolivariansk».

Tilfeldig er det heller ikke at initativet på spansk omtales med forkortelsen Alba. Ideen om Alba ble til under kampen mot Bush-administrasjonens frihandelsoffensiv for hele kontinentet, som i sin spanske forkortelse kalles Alca. Chávez skal ha funnet ut at ved å bytte ut c med b, kunne han både få inn favorittadjektivet «bolivariansk» og ende opp med forkortelsen Alba, som også er et gammelmodig og symbolladet spansk ord for soloppgang.

Involverer grunnplanet

En vanlig innvending mot Alba er at organisasjonen samler for få tunge aktører, i og med at økonomiske stormakter som Argentina, Brasil og Chile står utenfor. Av offisielt tilsluttede medlemmer kan Alba skilte med Bolivia, Cuba, Nicaragua og Venezuela, mens Ecuador og Haiti foreløpig har observatørstatus.

Selv om kampen mot frihandelsavtalen Alca ble vunnet, er det tydelig at både Brasil og Argentina er vel så interessert i å vinne markedsandeler for industri- og jordbruksproduksjon i sine latin-amerikanske naboland, som å lage sosial revolusjon. Dessuten har Bush-administrasjonen fortsatt å presse på for bilaterale frihandelsavtaler med såkalt «vennligsinnede land» som Colombia og Peru.

Et viktig poeng for initiativtakerne bak Alba er imidlertid at dette ikke skal være et sett avtaler mellom statsledere. I Albas statutter heter det at dette skal være et avtaleverk som bidrar til å skape kontakt mellom de forskjellige befolkningene på grunnplanet. Derfor har det kommet i stand en rekke avtaler mellom folkelige organisasjoner og lokale myndigheter fra land utenfor Alba-samarbeidet og Alba-landene, som alle regnes inn under organisasjonens rammeverk.

Blant deltakerne på det sosiale toppmøtet i Caracas er den brasilianske De jordløses bevegelse (MST) og en rekke lokale og regionale urbefolkningsorganisasjoner, som alle har sluttet seg til Alba-initiativet.

Den argentinske sosiologen Atilio Borón som deltar på toppmøtet, vedgår at da Alba ble lansert, ble det først ble sett på som nok et eksentrisk utspill fra Hugo Chávez. Han understreker likevel at prosjektet har gjort overraskende store framskritt.

Ifølge Borón var timingen av avgjørende betydning, fordi lanseringen av Alba sammenfalt med den endelige seieren over frihandelsavtalen, noe som gav initiativet en tidlig seier.