– Det er en veldig vanskelig situasjon for oss nå. Men hva kan vi gjøre?

Dette sier Amin Mohd Senatorzade når Klassekampen ringer han på mottaket til IOM (International Organization for Migration) i Kabul i går. Da hadde han nettopp fått beskjed om at han og de andre som er blitt tvangsreturnert fra Norge ikke lenger kan oppholde seg på mottaket.

Senatorzade var med i gruppa som koordinerte asylmarsjen i Norge. Han forteller at de 20 fra asylmarsjen som ble deportert til Afghanistan, holder sammen. De har også kontakt med andre på mottaket som er returnert fra Norge. Ifølge Amin er det snakk om mer enn 50 personer.

Men nå er det altså slutt.

– Nå må vi dra ut herfra. Vi vet ikke hvor vi kan dra, kanskje vi må komme oss til Pakistan. Vi skal reise sammen hvis det er mulig, men vi er illegale her også, sier Senatorzade.

– Vi har ikke pass eller andre reisedokumenter. Vi har bare et dokument hvor det står at vi er deportert fra Norge,

Farlige hjemplasser

Senatorzade forteller at IOM har tilbudt seg å betale transport til hjemplassene deres i Afghanistan. De fleste kommer fra Ghazni-provinsen, hvor sikkerhetssituasjonen er svært vanskelig.

– Alle bortsett fra fem eller seks kommer fra Ghazni-provinsen, og dit kan vi ikke reise. En av guttene spurte noen av IOM-folkene om de kunne følge oss dit. De sa de ikke kunne det, fordi det var for farlig, sier Senatorzade.

Selv kommer han fra en liten landsby i Jaghori-distriktet i Ghazni-provinsen. Han dro derfra som 12-åring og har ikke vært i Afghanistan siden.

Hovedveien inn til Jaghori går gjennom Qarabagh. Det var på denne veien at bussen med de kidnappede sørkoreanerne ble stoppet. Det har også vært meldinger i internasjonale medier den siste tiden om trefninger mellom lokale politistyrker og Taliban i dette området.

Senatorzade forteller til Klassekampen at UNHCR-representanter har fortalt han at det ikke er de som bestemmer hva som er trygge eller utrygge områder i Afghanistan.

– De sier at de ikke bestemmer om det er trygt eller ikke. Lista over sikre og usikre områder settes opp av et team fra den afghanske regjeringen, har de forklart for oss, sier Senatorzade.

Angrepet av mobb

Ifølge Senatorzade har IOM tilbudt hver enkelt en starthjelp på tusen amerikanske dollar for å starte butikk i Kabul. Dette tilbudet har de alle avslått.

– Hvordan skal vi klare å starte butikk når det er så vanskelig her? Vi er redde for å gå ut på gata. Når de folkene som jobber her går ut, reiser de i spesialbiler som er bevoktet av soldater.

Senatorzade forteller at de har gått ut sammen for å prøve å finne et sted å bo, uten å lykkes. De går aldri ut alene. En gang han var ute med to av de andre som hadde vært deltakere i asylmarsjen, ble de angrepet av en mobb på ti personer.

– De spurte oss om hvorfor vi ikke gikk med afghanske klær. Når vi sa at vi kom fra Norge, angrep de oss, forteller Senatorzade.

– Har dere kontakt med noen som kan hjelpe dere nå som dere ikke lenger kan være i mottaket?

– Nei. Jeg vet ikke om noen. Min mot og far bor i Pakistan. Jeg vil prøve å reise dit, men kanskje jeg bare blir sendt tilbake igjen. Det returneres masse flyktninger fra Pakistan hver dag, sier Senatorzade.

– Oppsiktsvekkende

Zahir Athari, talsperson for den afghanske flyktningekomiteen i Norge mener det er oppsiktsvekkende, men ikke overraskende dersom UNHCR blir instruert av den afghanske regjeringen når de lager oversikt over trygge og utrygge områder, slik Amin Mohd Senatorzade sier til Klassekampen i dag.

– Vi vet at UNHCR ikke har nok kontorer i Afghanistan til å få fullstendig oversikt over situasjonen. Det er logisk dersom de lokale styresmaktene i Ghazni rapporterer til UNHCR, og de har interesse av at det skal framstå som trygt siden de er tildelt kontroll over området, sier Athari.

Han legger til at Ghazni-provinsen kontrolleres av blant andre Mohammed Karim Khalili, en beryktet krigsforbryter som nå er visepresident i den afghanske regjeringen.

– Det er oppsiktsvekkende at UNHCR forholder seg til råd fra krigsforbrytere som vil sette seg og sitt styre i et gunstig lys, sier Athari.

Andreas Furuseth i NOAS mener også det er betenkelig hvis UNHCR sin liste er politisk bestemt, men sier han per dags dato har ingen grunn til å tro det.

– Vi har ikke flere kilder på de opplysningene de tvangsreturnerte afghanerne har kommet med. Det er veldig usikker informasjon, sier han til Klassekampen.