Desperat rop om nødhjelp

DESPERAT: En irakisk flyktning gråter i fortvilelse på FNs registreringssenter for flyktninger i en forstad i Damaskus. Syria har tatt imot 1,4 millioner flyktninger siden invasjonen i Irak i 2003. foto: scanpix/reuters

I flyktningleiren Kalawar i den kurdiske byen Sulaymaniyah i Nord-Irak er situasjonen håpløs. Det stinker fra råttent søppel og åpne kloakker. De 470 internflyktningene bor i skur av papp, filler og gamle tepper. De kurdiske myndighetene nekter dem å grave latriner, fordi de mener bedre forhold vil motivere flyktningene til å bli.

De mangler mat, elektrisitet, brensel, penger, jobb, skolegang til barna. Det eneste flyktningene har fått til hjelp fra Røde Kors er to kartonger mat og en tank reint vann, ifølge den britiske avisa Independent.

– I det minste er vi trygge her, sier Walid Sha'ad Nayef (38) til Independent, og viser stille fram dødsattesten til sønnen, Farez Maher Zedan, som ble drept i Bagdad 20. mai 2006.

De fleste flyktningene i Kalawar er sunnimuslimer, som har rømt fra Bagdad fordi noen banket på døra og ga dem en time til å komme seg vekk, skriver avisa, og oppsummerer at Kalawar er et miniatyrbilde på elendigheten som millioner av irakere opplever.

Over fire millioner irakere er på flukt, én av sju av landets innbyggere. Halvparten har flyktet til nabolandene, halvparten lever som flyktninger i eget land.

Dramatisk forverring

I går lanserte den britiske nødhjelpsorganisasjonen Oxfam og den irakiske koordinasjonskomitteen for NGO-er rapporten «Rising to the humanitarian challenge in Iraq».

Rapporten gir et rystende bilde av den humanitære situasjonen i landet, og retter kraftig kritikk mot nedtrappingen av pengebidragene til nødhjelp.

Væpnet vold er den største trusselen for irakerne, men befolkningen står også overfor en dramatisk humanitær krise.

– Den forferdelige volden i Irak har overskygget den pågående humanitære krisen. Grunnleggende tjenester er fullstendig ødelagt etter mange år med krig og sanksjoner, sier Oxfam-direktør Jeremy Hobbs.

Underernæring blant barn har økt fra 19 prosent før invasjonen i 2003, til 28 prosent nå, og 92 prosent av alle barn har lærevansker. Av de fire millioner irakere som er avhengig av hjelp til å få mat har bare 60 prosent tilgang til rasjoner fra regjeringens system for matutdeling, ned fra 96 prosent i 2004. Antall irakere som mangler rent drikkevann har økt fra 50 til 70 prosent siden 2003. 43 prosent lever i absolutt fattigdom. Kun 20 prosent av befolkningen har tilgang til gode sanitære forhold. 15 prosent av alle irakere har ikke råd til å spise regelmessig, og rundt halvparten av befolkningen er uten jobb.

– Hjerneflukten Irak opplever gjør tilgangen til offentlige tjenester enda verre, ettersom tusenvis av helsearbeidere, lærere, vannteknikere og andre fagmenn er tvunget til å forlate landet, heter det i rapporten.

Bevilgninger stuper

– USA bruker to milliarder dollar daglig på militære formål i Irak. Samtidig dør mange irakere fordi de mangler reint vann, som ville kostet en bagatell, påpeker Independent.

Oxfam-rapporten viser at bevilgningene til nødhjelp stuper, mens pengene i stedet sluses til ordinær utviklingshjelp. Fra 2003 til 2005 økte bevilgningene til utvikling og gjenoppbygging i Irak med 922 prosent, til rekordhøye 21 milliarder dollar. I samme periode sank bevilgninger til nødhjelp med 47 prosent, til 453,43 millioner dollar i 2005.

I 2006 falt bevilgningene til nødhjelp enda mer dramatisk. Ferske tall fra Oxfam viser at bare 95 millioner dollar ble bevilget til humanitær nødhjelp i fjor, til tross for den klare økningen i behovene.

«Ifølge internasjonal lov har befolkningen i Irak rett til materiell hjelp som dekker deres humanitære behov, og til beskyttelse, men denne retten blir neglisjert. Regjeringen i Irak, internasjonale donorer og FN-systemet har fokusert på gjenoppbygging, utvikling og på å bygge politiske institusjoner, og har oversett den tøffe kampen for å overleve som mange står overfor,» oppsummerer Oxfam i rapporten.

Krever forpliktelse

Til tross for volden mener Jeremy Hobbs at den irakiske regjeringen og det internasjonale samfunnet kan gjøre mer for å dekke befolkningens behov.

– Den irakiske regjeringen må forplikte seg på å hjelpe Iraks fattigste, inkludert internflyktningene, ved å utvide utdeling av mat og pengeutbetalinger til de fattigste. Vestlige donorer må jobbe gjennom irakiske og internasjonale hjelpeorganisasjoner og utvikle mer fleksibel systemer for å sikre at disse organisasjonene opererer dyktig og effektivt, sier Hobbs.

En undersøkelse fra april i år blant hjelpeorganisasjonene i Irak viser at 80 prosent kan øke sin humanitære innsats, gitt økt pengestøtte.

Oxfam peker også på at en rekke irakiske humanitære organisasjoner av sikkerhetsmessige årsaker ikke ønsker å motta penger fra land som har soldater i landet, og understreker at det er særlig viktig at land som ikke har soldater i Irak øker sine bevilgninger til nødhjelp. Oxfam oppfordrer giverne til å støtte nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner, internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne, samt FNs hjelpeorganisasjoner.

Av sikkerhetsårsaker har Oxfam selv ikke jobbet i Irak siden slutten av 2003. De jobber nå tett sammen med partnerorganisasjoner i Irak fra sin base i Jordan. Oxfam gikk mot den amerikanskledede invasjonen i 2003, av humanitære grunner.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg