Mandag 30. juli 2007
Hodepine for miljøvernminister Helen Bjørnøy:
Kan bryte miljøavtale
Norge kan komme til å bryte en viktig internasjonal miljøavtale. Årsaken er planene om to nye mobile gasskraftverk i Midt-Norge.

– Disse to kraftverkene kan gjøre det betydelig vanskeligere å nå Gøteborgprotokollen. Det sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken. Årsaken er store utslipp av nitrogenoksider (NO->x$>), som fører til sur nedbør. Disse utslippene reguleres av Gøteborgprotokollen.

Det er Statskraft som vil starte opp de forurensende gasskraftverkene. Begrunnelsen er at de vil løse det som betegnes som en kraftkrise i Midt-Norge.

Mellom en og to milliarder norske kroner har Statskraft investert i de to gasskraftverkene, som nå klargjøres for drift på Tjeldbergodden og på Aukra utenfor Molde. Gasskraftverket på Tjeldbergodden har allerede fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), mens søknad om utslippstillatelse for det andre nå behandles av Statens Forurensningstilsyn (SFT).

Gøteborgprotokollen

Nå viser det seg at en eventuell konsesjon kan få konsekvenser for Norges internasjonale miljørenommé. De store utslippene av forurensende NO->x$> vil føre til mer sur nedbør. Derfor har Norges Naturvernforbund allerede klaget det ene konsesjonsvedtaket inn for miljøvernministeren. De lover også å påklage det hvis også det andre kraftverket får konsesjon.

Sur nedbør fra Europa har vært et stort miljøproblem i Norge helt siden 1970-tallet. Den sure nedbøren har forårsaket fiskedød og algeoppblomstring over hele Sør-Norge, og mottiltak i form av kalking koster millioner av kroner hvert år.

Norge var derfor lenge en aktiv pådriver for å få på plass restriksjoner på slike utslipp.

Resultatet ble Gøteborgprotokollen som ble underskrevet i 1999, og som skal begrense utslipp av denne typen. Nå kan det ende med at Norge bryter miljøprotokollen vi selv har kjempet fram.

– Å bryte denne protokollen vil være et internasjonalt nederlag for Norge, sier NNV-leder Lars Haltbrekken. Han mener det snarest må iverksettes tiltak for å redusere norske utslipp av NO->x$>, og er spesielt bekymret for planene om nye gasskraftverk i Midt-Norge.

– Alle planer som innebærer økte utslipp av NO->x$> gjør det nødvendigvis vanskeligere å oppfylle vår forpliktelser, sier han.

Må ned 20 prosent

De to gasskraftverkene er ment som et krisetiltak for å sikre kraftforsyningen i Møre og Romsdal, som av mange regnes som usikker. Dersom Statkraft får det som de vil, kan kraftverkene driftes i opp til fem måneder hvert år. Konsesjon gis for tre år av gangen. Full drift i tre år vil kunne gi utslipp på totalt 1800 tonn NO->x$>.

I henhold til Gøteborgprotokollen skal utslippene av nitrogenoksider ikke overstige 156.000 tonn i 2010. De norske utslippene av NO->x$> lå i 2006 på 195.000 tonn. Det betyr at Norges utslipp av NO->x$> må ned med 20 prosent, eller 39.000 tonn, for at Norge skal nå sine forpliktelser.

Lars Haltbrekken frykter det kan bli vanskelig å nå målet dersom det gis konsesjon til mobile gasskraftverk.

– Vi ligger dårlig an til å nå forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. Disse mobile gasskraftverkene vil ikke gjøre det lettere, sier han til Klassekampen. Han mener det er fullt mulig å skaffe til veie ny energi i Møre og Romsdal uten at det investeres i gasskraft, og avviser at det er noen kraftkrise i fylket.

– Til sammen vil det koste mellom en og to milliarder kroner å sette disse kraftverkene i drift. Tenk deg hva vi kunne fått til innen fornybar energi for så mye penger, sier Haltbrekken. Han sier NNV har sendt brev til olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og bedt om en utredning om hvordan pengene kunne blitt brukt på en annen måte. Brevet er enda ikke besvart.

Reell kraftkrise?

– Vi stiller spørsmålstegn om kraftsituasjonen i Midt-Norge er så prekær som enkelte skal ha det til. Allerede i fjor høst mente enkelte at kraftkrisen ville føre til svarte hus og redusert aluminiumsproduksjon i Sunndalsøra. Slik har det ikke gått, sier Haltbrekken. Han mener det eksisterer betydelige muligheter for å spare energi i regionen.

– Staten kunne satt av penger til et regionalt program for energisparing. Dessuten er det betydelig potensial i vannkraften i regionen. Med en styrt energiproduksjon kan en spare vann i vannmagasinene gjennom sommeren for så å utnytte kraften om vinteren, sier han. Han mener dette potensialet alene kunne erstatte det planlagte gasskraftverket på Nyhamna.

– En energiomlegging kan skje raskt dersom en etablerer støtteordninger for det, sier NNV-lederen.

Haltbrekken mener politikerne har visst om problemet i Møre og Romsdal lenge.

– Dette er utfordringer en burde ha tatt for seg allerede da en vedtok å bygge Ormen Lange, påpeker Haltbrekken.

Klassekampen lyktes ikke i å få en kommentar fra Miljøverndepartementet i går.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.44
Tirsdag 21. mars 2017
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.
Mandag 20. mars 2017
UKULTUR: Audun Lysbakkens plan er å tvinge Frp til å diskutere økonomi framfor kultur. – Valgkampen skal ikke handle om Kvikklunsj og juletrær, men om de økende sosiale forskjellene, sier SV-lederen.
Lørdag 18. mars 2017
SPRENGKRAFT: Ei rekkje delegatar arbeider no for at SV skal utvide si liste over hovudkrav med eitt punkt: kamp for atomvåpenforbod. SV-leiinga avviser ikkje kravet.
Fredag 17. mars 2017
BOOST: Elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag, viser ny forskning fra NTNU.
Torsdag 16. mars 2017
KAMP: SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski vil forby omskjæring av guttebarn. Lederduoen Audun Lysbakken og Snorre Valen advarer mot forslaget.
Onsdag 15. mars 2017
ULIKT: I dag legg Audun Lysbakken fram «35 tiltak for et rettferdig Norge». Han innrømmer at Noreg ikkje blir rettferdig, sjølv om han får gjennomslag for alle 35.
Tirsdag 14. mars 2017
SPENT: Staten må ikkje vera næringsnøytral, seier bransjeorganisasjonen Norsk Industri. – Ein kino, ei pølsebu og industrien må ikkje bli behandla likt, seier Stein Lier- Hansen.
Mandag 13. mars 2017
EGGLØYSING: KrF fekk eit meir verdikonservativt Høgre i helga. KrF-topp meiner Høgre gjer seg klar for blågrøn regjering.
Lørdag 11. mars 2017
PYRRHOS: Ei fersk måling stadfestar trenden: Høgresida ligg dårlegast an til å vinne haustens val. Nøkkelen ligg i at Venstre klarer sperre­grensa.
Fredag 10. mars 2017
Då kiloa forsvann, kom lysta attende. Men det var NRK-serien «Skam» som gav Rune Sæbønes (53) mot til å bryte opp skapdøra.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk