I mars 2005 gjenga Amnesty Nytt den palestinske kvinnen Rula Ashtiyas historie: «Jeg kravlet bak en sementblokk ved veisperringen for å finne litt beskyttelse. Jeg fødte mitt barn der, i støvet, som et dyr. Jeg tok barnet i mine armer, og hun beveget seg litt, men hun døde etter noen få minutter.»

– Denne historien trigget meg til å bruke faget mitt i solidaritetsarbeid for kvinner, sier jordmor Berit Mortensen fra Palestinakomiteen i Norge. En fødsel er en uhyre sårbar situasjon hvor mor og barn er prisgitt voldsomme naturkrefter. Jeg mener det er tortur når soldater svarer med en geværmunning istedenfor å la kvinnen komme i trygghet.

Jordmorprosjekt

I samarbeid med Palestinsk Røde Halvmåne og Al Quds universitet i Abu Dis leder Mortensen et pilotprosjekt for jordmødre, som hun har tatt initiativet til gjennom Palestinakomiteen. Prosjektet finansieres av det norske utenriksdepartementet.

I dag er det workshop for aktørene på Røde Halvmånes sykehus i Ramallah, og det er gynekolog Odeh Abu Naleh som innleder:

– Jordmoren er legens høyre hånd. Iblant begge. Iblant hans øyne og ører. Jo bedre hun kjenner pasienten, jo lettere går nedkomsten, sier han.

Ordene høster applaus blant jordmødrene. Generelt nyter ikke yrket deres samme status som i Norge. På grunn av de flere hundre veisperringene og kontrollpostene som gjennomhuller den okkuperte Vestbredden, kommer mange gravide seg ikke til kontroll.

Omsorg i distriktene

Kontinuitet i oppfølgingen av den gravide er en av kongstankene i prosjektet.

– Vi satser sterkt på omsorg ute i distriktene, sier Mortensen. Vet kvinnen at det blir en setefødsel, ringer hun en ambulanse når vannet går istedenfor å kjøre i vanlig bil. Ambulanser skal ha forkjørsrett ved kontrollpostene. Slipper den ikke forbi, er kvinnen i alle fall i tryggere hender.

– Får kvinner med normale fødsler problemer ved kontrollposten, kan vi bare håpe at økt svangerskaps- og barselomsorg styrker evnen til å takle påkjenningen. Vi har skaffet en bil som skal merkes Røde Halvmåne og Midwife Care for lettere å kunne passere sjekkpunktene, når vi skal ut i svangerskapskontroll. Foreløpig sitter bilen fast i den israelske tollen, forteller hun.

Følelsesmessige arr

Den foreløpig 700 kilometer lange ulovlige separasjonsmuren på Vestbredden bidrar sterkt til å hindre nødvendig ferdsel. Ifølge Amnesty International Norge har muren over 500 kontrollpunkter og sperringer. I en pressemelding 1. juni i år, hvor organisasjonen krever at Israel river muren, sier generalsekretær John Peder Egenæs: «Palestinere som bor på Vestbredden møter sperringer over alt. Fødende kvinner, syke barn, ulykkesofre og andre som er på vei til sykehus må ta lange omveier. Dette er forsinkelser som kan koste, og koster, liv.»

Ifølge FNs befolkningsfond har minst 68 palestinske kvinner nedkommet ved israelske kontrollposter fra den andre Intifadaen brøt ut i september 2000, og fram til mai 2007. Det har ført til 35 dødsfall for de nyfødte og fem for mødrene. De gangene mor og barn har overlevd, har hendelsen ofte skapt store følelsesmessige arr.

Fødte i veikanten

I en pressemelding 15. mai 2007 fortalte befolkningsfondet om Fatima (psevdonym) som fikk uutholdelige veer etter at sjåføren hadde kjørt i tre timer fra kontrollpost til kontrollpost på vei til sykehuset i Ramallah. Ved kontrollposten Ajabá var det en 150 meter lang bilkø. Fatima og moren prøvde å gå for å rekke fram til sykehuset. Etter få skritt begynte barnet å komme. Fatima la seg ned mens moren ropte på hjelp.

Midt i en sammenstimling av skuelystne nedkom Fatima med en datter. Heldigvis kunne en forbipasserende kirurg bistå og tilkalle ambulanse, for Fatima blødde kraftig. Etter 45 minutter kom ambulansen og fikk passere kontrollposten. For Fatima har hendelsen aldri tatt slutt: «Jeg har hatet kroppen min og alt det kvinnelige. Jeg kan ikke se meg i speilet eller amme min egen datter. Jeg tenker at hun forårsaket dette. Jeg har isolert meg av frykt for spørsmål om hendelsen. Jeg føler meg omringet, jeg kommer ikke over det. Jeg trenger hjelp.»

Arv fra norske sykepleiere

I 1990 iverksatte Norsk Sykepleierforbund jordmorutdannelse ved universitetet i Bethlehem. Den har nå spredt seg til hele Palestina.

– Dette var også en viktig inspirasjonskilde for meg. Jeg håper jo at dette prosjektet kan forplante seg, sier Mortensen.

Den første palestinske kvinnen til å ta opp stafettpinnen etter de norske jordmorlærerne i Bethlehem, var jordmor og universitetslektor Vartouhi Koukeyan, nå ansatt ved Al Quds universitet i Abu Dis.

– Vi er svært takknemlige for dette prosjektet, som også satser på å utdanne flere jordmødre. Det er det stor mangel på her, sier Koukeyan.

I følge det palestinske Women's Centre for Legal Aid and Counselling var det i april 2005 bare rundt 120 sykepleiere og jordmødre per 100.000 innbygger i Palestina, mot 669 i Europa.

– Ferdselsrestriksjonene har skapt høy arbeidsledighet med påfølgende fattigdom og underernæring. Jern-og a-vitaminmangel er blitt merkbar hos barn under fem år, fortsetter hun. Med økt bemanning og økte ressurser kan jordmødrene drive mer oppsøkende virksomhet, gi kostholdsveiledning og annen nødvendig informasjon. Med kunnskap kan for eksempel mye billig og smakfull mat utnyttes til å motvirke mangelsykdommer.

Styrker mødrene

Dagens workshop innebærer at vi skal møte 28 år gamle Nissreen, hvis fjerde barn skal forløses med keisersnitt i morgen. Den fire kilos jentebabyen er for stor til å komme ut på naturlig måte. Jordmødrene måler, klemmer og lytter på magen hennes.

– Jeg gruer meg til inngrepet, men jeg er glad for at jeg får keisersnitt, sier Nissren.

Etterpå går vi tilbake til rollespill hvor jordmødrene skal trene sine kommunikative ferdigheter. Tid, omsorg og blikk for helhet er noen av nøkkelordene.

– Det kan være fåfengt å helbrede anemi med jerntabletter hvis vi ikke forklarer poenget med dem. Da kan tablettene havne i søpla, forklarer de.

Tid og blikk for helhet er noe jordmødrene mener at legene ofte ikke har anledning til å dyrke. Dessuten er jordmødrene kvinner, noe som kan få den gravide til å åpne seg mer. Disse fortrinnene skal øke yrkesstoltheten, og styrke skinn og sinn hos vordende mødre under okkupasjonens åk.