En dag begynner Sofie å motta underlige brev med filosofiske spørsmål i postkassa. De ledet henne gjennom stort sett hele filosofihistorien – og forfatteren av «Sofies verden», Jostein Gaarder, til lesere over hele verden. Ingen annen norsk bok har solgt så mye i utlandet. Nesten 30 millioner har romanen nå solgt, til lesere i alle aldre – ikke ulikt J. K. Rowlings suksesserie om Harry Potter, som sist uke ble avsluttet da den siste Harry Potter-boka ble lagt ut for salg.

Harry Potter-bøkene har ikke akkurat gått ned på høykant hos Jostein Gaarder – han har lest noe Harry Potter, men ser ut til å elske effekten mer enn bøkene i seg selv:

– Det er ubetinget bra at Harry Potter har fått en hel verden av unge gutter til å lese. Gutter slutter gjerne å lese fra de er i 12-års-alderen. Jeg har fått mange brev, også etter «Kabalmysteriet», av unge gutter som skriver at de aldri før har lest ferdig en bok. Men av alle brev og henvendelser er jeg sikker på at i hvert fall halvparten lesere av «Sofies verden» er over atten år, sier han.

Virkelig fascinerende

Gaarder sier han var «den første til å bli voldsomt forundret over at 'Sofies verden' ble en bestselger».

– Hødepunktet var at den var verdens absolutt mest solgte skjønnlitterære bok i 1995. Jeg tror noe av forklaringen er at vår hjerne er skapt for fortellinger. Jeg begynte å skrive boka som en lett introduksjon til vestens filosofi, som sakprosa, men jeg ga opp det prosjektet: Mennesket har alltid stilt seg spørsmål om …, karikerer Gaarder.

– Finnes det noen tematiske fellestrekk for all-alderbøkene som slår an?

– Jeg tror det fantasi og det fantastiske er stikkord – noe Harry Potter jo er sprengfullt av, og som jeg nærmest brukte som sukker i medisinen i «Sofies verden». Men jeg har aldri vært så fascinert av fantasy, altså at alt er tillatt. Når Cecilie møter en engel i «I et speil i en gåte» er poenget at dette foregår i hennes sinn, det er ikke som i «Ringenes herre» hvor det flyr drager gjennom luften. For meg har det fantastiske alltid vært det motsatte av myter, for meg er det fantastiske naturen. Jeg leser omtrent bare naturvitenskap for tiden, for ingenting fascinerer meg mer.

Fantasti, ikke fantasy

For Harry Potter-bøkene og «Sofies verden» plasserer seg i to ganske adskilte verdener, bokstavelig talt: Gaarder skriver gjerne om noe som skjer i fantasien til karakterene, Rowling plasserer dem midt i helt andre verdener, med helt andre regler.

– Harry Potter eller Tolkiens «Ringenes herre» ligner mer på klassisk sagnlitteratur, det er masse etterklang av mytologi i bøkene, sier Gaarder.

På det tidspunkt Sofies verden ble gitt ut – i 1991 – gjennomgikk verden riktig så store forandringer, minner Gaarder om:

– Muren falt, det foregikk en radikal sekularisering i land som Spania, Italia eller Portugal. Vi trenger å ha noe å snakke om, noen felles referanser, og kanskje det var derfor denne typen filosofi slo an. Og når man først bryter gjennom lydmuren blir noe etablert som fenomen: Det er ingenting som vekker mer interesse enn det alle er interessert i, sier Gaarder.

– Du peker på at de store all-alderbøkenes suksess henger sammen med tidsånden. Tror du det kommer til å bikke over mot fantastisk litteratur mer i din forstand? At med miljøbølgen så er tida kanskje inne for en naturvitenskapelig spenningsbok som selger i millionopplag til barn og voksne?

– Det tror jeg. Jeg skulle gjerne vært med på å skrive en sånn bok selv. Flyvende drager og fugler som kan snakke kan lede oppmerksomheten bort fra de virkelig totalt ubegripelige fenomenene – i naturen. Som at det i det hele tatt finnes en verden som startet med bing bang, eller at alle nevrologer jeg har snakket med sier man egentlig ikke skjønner hva bevissthet er. Jeg synes det er nok å undersøke den naturen jeg er en del av. At vi stammer fra en fisk! Og jeg er helt sikker på at det kommer spennende ungdomslitteratur i det feltet.