* Når Hydro nå avvikler sitt opsjonsprogram, i forbindelse med at olje- og gassdivisjonen i selskapet selges til Statoil, henter selskapets 35 øverste ledere ut ikke mindre enn 210 millioner kroner til sammen. Pengene gis som kompensasjon for bortfall av opsjoner som konsernledelsen tidligere er tildelt, og det er liten tvil om at Eivind Reiten & Co har juridisk rett til pengene. Vi skal derfor ikke kreve at ansvarlig statsråd omstøter beslutningen om å utbetale kompensasjon. Ranet av fellesskapets verdier, og av privataksjonærene, ble foretatt da opsjonene i sin tid ble tildelt.

* Vi kan imidlertid ikke forstå annet enn at opsjonsprogrammet som Hydro har hatt må diskvalifisere både konsernsjefene som mottar opsjonene, og styremedlemmene som var med på å tildele opsjonene i første omgang. Styret kan muligens unnskylde seg med en så svak kompetanse at de ikke skjønte hvilke verdier det kunne bli snakk om – men de bør da også fritas for styreansvar i statseide selskaper for all framtid. De 35 topplederne i Hydro manglet kanskje ikke innsikten, men de mangler skammen som skal til for å si fra seg millionene de på ingen måte har gjort seg fortjent til. Hovedårsaken til at Hydro-kursene har steget så voldsomt er ikke Reiten & Cos innsats, men – som forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, påpeker – den enorme etterspørselsøkningen etter aluminium og olje som følger med Kinas og andre lands sterke økonomiske utvikling.

* Hydro-toppenes opsjonsprogram er et grovt ran av selskapet, og dermed av eierne – i stor grad oss alle gjennom statens eierskap – og av de ansatte. Ranet har fått lov til å skje fordi eierne ikke var tilstrekkelig årvåkne, men stolte på styremedlemmene de hadde utpekt, eller fordi tidligere statlige eierrepresentanter av ideologisk forblindethet jublet mens ranerne gjorde jobben. Et viktig vern mot nye ran er årvåkenhet og vilje til å forsvare fellesverdiene. Men politikerne bør også vurdere nye lovreguleringer som kan beskytte både statlige og ikkestatlige selskaper mot nye ran.