I oktober i fjor skrev forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under på en fangeavtale med sin afghanske motpart der det slås fast at alle fanger norske Isaf-styrker overleverer til afghanske myndigheter skal behandles humant.

Avtalen skulle også sikre representanter for Den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), samt norske militære «full tilgang» til fangene for å avdekke og hindre tortur.

I tillegg til Norge har land som Canada, Storbritannia, Nederland og Danmark tilsvarende avtaler.

Men avsløringer om afghanere som blir utsatt for tortur av afghansk etterretning etter å ha blitt overlevert av utenlandske styrker, blant annet i kanadisk presse i vår, har gjort Norge og de øvrige landene urolige.

«Det som spesielt har vakt oppmerksomhet er graden av mishandling og tortur som foregår på afghansk side, spesielt av NDS (den afghanske etterretningstjenesten og meget mektig sikkerhetsorgan) etter at fangene er overført fra internasjonale militære styrker,» heter det i en rapport fra den norske ambassaden i Kabul, som Klassekampen har fått tilgang til.

Noen uker før forsvarsminister Strøm-Erichsen signerte fangeavtalen med det afghanske forsvarsdepartementet i oktober i fjor, uttalte hun at norske styrker i Afghanistan hadde vært med på «færre enn en håndfull arrestasjoner». Det lyktes ikke Klassekampen i går å finne ut omfanget av slike fangeoverføringer i år.

Nektes adgang

Blant annet har det kommet fram at den afghanske menneskerettskommisjonen, til tross for fangeavtalene, nektes adgang til fanger som blir forhørt av den fryktede afghanske etterretningen.

I vår intervjuet den Toronto-baserte avisa Globe and Mail 30 tidligere fanger i Kandhar-provinsen som hadde blitt brakt inn til afghanerne av kanadiske styrker. De tidligere fangene forteller at de ble pisket med strømkabler, utsultet, nedkjølt, kvalt og utsatt for elektriske sjokk under fangenskap hos den afghanske etterretningstjenesten NDS.

Det nasjonale sikkerhetsdirektoratet (NDS) er etterkommer av etterretningsvesenet KhAD, som i sin tid ble opprettet av sovjetiske KGB i 1978. NDS har rykte på seg for å være en versting innenfor det afghanske sikkerhetsapparatet med hensyn til mishandling av fanger.

– NDS torturerer fanger, sier Abdul Qadar Noorzai, regionssjef for AIHRC, til Globe and Mail. Han beskriver fangesenteret i Kandahar som «mørkt, skittent og blodig».

AIHRC har mandat til å undersøke fengslene og fangene, men sliter med å få tilgang. Dette er ikke bare et problem i Kandahar, men også naboprovinsen Helmand, der danskene har sine soldater.

Ifølge rapporten fra Kabul-ambassaden datert under to måneder tilbake mener Danmark at menneskerettskommisjonen, Røde Kors og andre organisasjoner, som i utgangspunktet skal ha adgang til fangene, «reelt sett ikke har dette». Danmark skal ha mottatt informasjon fra AIHRCs lokalansatte i Helmand om at de «nektes adgang til flere fengsler», og at det samme gjelder Røde Kors i enkelte områder.

«Alvorlig sak»

Norge, Storbritannia, Nederland, Danmark og Canada skal ha utvekslet informasjon om fangeoverføring og avtalene de enkelte landene har inngått hver for seg med afghanske myndigheter. «Dette er en alvorlig sak som ambassaden følger opp i tett samarbeid med de andre lands ambassader,» skriver Kabul-ambassaden, som påpeker:

«De statene som har inngått en fangeavtale med afghanske myndigheter har en forpliktelse til å se etter at sistnevnte overholder prinsipper som er nedfelt i folkeretten.»

Et sentralt spørsmål som blir tatt opp, er hvordan Norge og de øvrige landene kan gjøre menneskerettskommisjonen AIHRC og Røde Kors, samt andre organisasjoner, bedre i stand til å gjennomføre uavhengige undersøkelser og «få virkelig adgang til fangene».

Et annet forhold som ambassaden mener må tas opp, er hvordan landene i fellesskap kan «legge et press» på afghansk etterretning, og finne ut hvordan man kan «få tak i mer eksakt informasjon om deres virksomhet og ikke minst de lovreguleringer og mandater NDS [afghansk etterretning, red.anm.] er forpliktet av».

– Utilfredsstillende

Senest i slutten av april var det ifølge rapporten fra Kabul «ikke laget noen strategi» for hvordan man skulle gå fram, bortsett fra at det var «bred enighet om at vi bør opptre i felleskap overfor NDS og ikke kommunisere med dem bilateralt».

Underdirektør Bjørn S. Jahnsen ved Utenriksdepartementets pressesenter sier til Klassekampen at UD er «klar over problemstillingen», men at de «ikke er helt i mål» når det gjelder hvordan saken kan løses.

– Systemet fungerer ikke helt tilfredsstillende, spesielt med hensyn til adgang for menneskerettskommisjonen til de fengslede. Det diskuteres nå om hvordan man skal bedre denne adgangen. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med, sier Jahnsen.

– Nå har vi fått på plass avtalen, og det er viktig. Vår holdning er at avtalen er sterk nok, men at det er det praktiske som er problemet. Det er mulig at menneskerettskommisjonens kapasitet må styrkes, mener han. AIHRC får tre millioner kroner i støtte fra Norge hvert år.